Som guttunge tuslet Morgan Andersen rundt i Gamlebyen med bestefaren Knut som bodde rett utenfor vollene. – Han er fortsatt med meg – spesielt når livet blir litt tøft, sier Morgan til Gamlebyavisen. Det var i Gamlebyen drømmen om apachesykkel skulle bli realisert. Og det var her arbeidersønnen som startet fagforening skulle være toastmaster for det første store kjendisbryllupet i Gamlebyen tretti år senere.

Ikke overraskende var det en idrettsutøver som skulle gifte seg.
Forspill: Ved juletider 2000 brygget det opp til storm i Fotball-Norge. Landslagsspillerne og ledelsen i Norges Fotballforbund ble ikke enige om hvordan markedsinntektene skulle reguleres. Både spilleragenter og forbundets våpendragere truet med bråk. Situasjonen var fastlåst.

Morgan Andersen, ukjent for å dukke i strid, kom på banen som leder for NISO – spillernes fagforbund. Etter noen verbale kilevinker, og et par saftige runder i ringen med daværende fotballpresident Per Ravn Omdal, ble saken løst.
Henning Berg var landslagskapteinen som ble kamerat med Morgan under markedsstriden.
– Vi ble invitert over til England av spillerne etter at saken ble løst. Henning og Line (Stille Berg) snakket om bryllupsplaner. Slik de la fram planene tenkte jeg på Gamlebyen. Så jeg spurte dem om nettopp det. Kan dere ikke prøve Gamlebyen? Slik ble det, og det skulle bli litt av en fest.

Sommeren 2001 var det klart for bryllup. Maten ble laget på Balaklava (”med Øystein Elgheim som en suveren medspiller”), og fraktet som rykende ferskvare til festlokalet der forbundsleder Andersen skulle være toastmaster.  I tillegg til å holde styr på et utall retter og viner, skulle han drysse historiske poenger om Gamlebyen utover forsamlingen. Før den store festen hadde han fått god hjelp av en ikke ukjent Gamlebyambassadør.
– Inger Christine Apenes bisto med lokalhistorien gjennom en hel ettermiddag. Jeg noterte intenst, og fikk med masse poenger. Er fortsatt takknemlig for det, forteller Morgan.

Den store bryllupsfesten fant sted samme sommer Forsvarsdepartementet tok avgjørelsen om å legge ned militærleiren. Året etter skulle soldatene marsjere ut.

Men det var ikke soldatene den lille Morgan Andersen var opptatt av da han som guttunge var på besøk i Gamlebyen.
– Det var spennende med soldater, men også skremmende. Husk at jeg er pasifist, sier Morgan.
Iskriger ble han like fullt.

For det var i Gamlebyen han som treåring tasset rundt i gatene med bestefaren Knut – en piperøykende tankbilsjåfør på Denofa. Ankerfestet i familien som gikk bort altfor tidlig.

Morgan forteller om besteforeldrenes gamle hus på Vestsiden. Huset som uheldigvis lå samme sted som den nye Fredrikstadbrua skulle rigges opp midt på femtitallet. Huset måtte rives, og et nytt ble reist på Kongsten. Huset han fortsatt har sterke minner fra.
– Det er det huset som ligger rett ved trafoen før du svinger ned mot Vaterland. Ja, murhuset, sier han. Han snakker mer om huset, og om bestefaren. Om hollandsk sirup og loff på kjøkkenbenken, og de lange uforglemmelige turene til Gamlebyen med en piperøykende farfar som alltid hadde god tid.
– Og bestemor Marie var syerske, vet du. Ei mild, varm, men skikkelig tøff dame som kunne finne på å spille poker midt på natta, sier Morgan med utilslørt beundring.

Han hadde heller ingen kort sykkeltur til besteforeldrenes hus. Morgan var Oslo-gutt til han var seks – familien bodde på Ulven – før turen gikk videre til Kambo. Senere flyttet familien til Hannestad i gamle Tune kommune, og det var her Morgan bodde første gangen han akslet drakta til Stjernen.

Han var ikke langt ute i tenårene før det ble retur til fødebyen Oslo, og seniorhockey i Furuset og Frisk.
– Jeg flyttet ikke til Fredrikstad før jeg ble godt voksen. Jeg bodde i Sverige og på Lillehammer. Men minnene om Kongsten og Gamlebyen har jeg alltid hatt med meg – og spesielt minnene om bestefar. Han er fortsatt med meg – spesielt når livet blir litt tøft, sier Morgan.

Han forteller om faren Gunnar, onkelen Tom og tante Marion som jobbet på Kortevaren i Gamlebyen.
– Visse ting endrer seg aldri. Kortevaren er fortsatt den mest spennende butikken jeg vet om, sier han.

På senhøsten i fjor flyttet familien Andersen inn i leilighet ved Dampskipbrygga i sentrum av Fredrikstad etter flere år ”på fjellet” i Fagerliveien. Nå ser han elva fra vinduet, og ferga Go’vakker-Vivi som rød-hvit flyter forbi på vei mot nye stoppesteder.

På kveldene hender det seg han tar en luftetur med hundene nordover langs strandpromenaden – mot Gamlebyen.
– Det ligger en slags forventning i kveldslyset over Gamlebyen. Det gir en privilegert følelse å kunne oppleve den utsikten. Gamlebyen har en stor plass i hjertet mitt, og vil bestandig ha det, sier Morgan.

Til Gamlebyen kan han reise helt alene for en tur i fred og ro, eller være sammen med familie og venner.
– Det er slik det er her inne. Folk finner fred. Fred alene eller sammen med andre. Det er mindre mas. Familien vår har som fast tradisjon å få med seg julekonserten til Marianne Antonsen i kirken her inne. Ikke bare er Marianne ei fantastisk jente – vi er jo også i slekt, forteller Morgan. Marianne er heller ikke den eneste i familien med musikerbakgrunn. Morgans halvbror er jazzmusikeren Terje Lie som er bosatt i Los Angeles.

I Gamlebyen har du vært i både bryllup og begravelser. Du har vært her når sjela trenger pleie, og du har vært her på fest. Det var bestefaren din som tok deg hit da du var smågutt. Hvor hadde turen gått hvis du kunne fått et par timer med ham igjen?
– Det er noe jeg har tenkt mye på. Jeg tror vi skulle tatt turen fra trafoen i Heibergsgate, og videre mot Denofa og Vaterland. Videre fulgt vollene inn til Gamlebyen, og stoppet på Major-Stuen. Finne oss et bord, og ta en god prat. Helst et bord ute. Pipa måtte han jo hatt med.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Dette intervjuet ble første gang publisert på Gamlebyavisens tidligere nettside i 2011.

Gamlebyavisens redaksjonelle innhold er et resultat av uavhengig journalistisk arbeid. Både historisk og nytt innhold på denne nettsiden kan leses gratis/uten abonnement. Hvis du som leser kunne tenke deg å støtte prosjektet og betale for lest innhold, kan du sende et lite beløp på Vipps – maksimalt 30 kroner – til følgende nummer: 982 35671. Takk!