Den blide postdama i Gamlebyen

Da posthuset ble lagt ned i Gamlebyen på begynnelsen av 2000-tallet var Torill Angell-Jacobsen med på underskriftsaksjon for å beholde det – uten at det nyttet. Det ble post i butikk på Solgaard Mat, der Torill attpåtil jobbet. Da posten på ny ble flyttet – denne gang til Gamlebyen Frukt og Tobakk, en god brevlengde fra det gamle posthuset, fulgte Torill med på lasset. Nå har hun håndtert post og pakker i åtte år, og kunne ikke tenke seg noe annet.
– Nei, her er det så godt å være. Et herlig miljø med masse hyggelige mennesker innom. Også er det jo i Gamlebyen. Jeg tror posten trekker ekstra mange mennesker hit. Bra er det.

Fra Gamlebyavisens tilholdssted kort vei fra kiosken har vi observert travle tilstander rundt kiosken klokken fire på ettermiddagen. Torill Angell-Jacobsen lar seg ikke stresse.
– Nei, det nytter ikke å stresse eller være grinete her. Maskinen jobber ikke fortere enn den gjør, og det finner folk seg i. Det viktigste er å ta ting med godt humør, sier Torill. Humøret er det ingenting i veien med hos Gressvikjenta som har bosatt seg på Prestelandet. Latteren sitter løst i lokalet når Torill ekspederer kunder. Mens den ene hånda fikser registrering av et nytt spill på rikstoto, ekspederer den andre post. Elegant håndterer hun flere ting på en gang.
– Det er aldri kjedelig her. Vi har mat, vi har tipping, post og salg av kioskvarer. Men det er færre brev enn det var tidligere. Ikke så dramatisk som noen trodde, men mindre.

Torill Angell-Jacobsen bak disken i Gamlebyen Frukt og Tobakk

Folk er blitt mer fornøyd med post i butikk?
– Alt går seg til, og jeg merker stor forskjell. Nå kan folk gjøre postærend til sent på kveld. Post i butikk-systemet var ikke så skummelt som mange trodde.

Men det var mye klaging i begynnelsen?
– Ja, det var det. Post-i-butikk hadde jo noen barnesykdommer. Det var nytt, både for publikum og butikkene som skulle ta seg av det, og det merket vi. Posten var ikke integrert i resten av driften slik det er flere steder nå. Vi måtte springe fra helt andre arbeidsoppgaver til postpunktet. Det var ikke bestandig like enkelt.

Du får tatt deg mer av kundene nå?
– Ja, helt klart. Og tjenestene våre er mye mer tilgjengelig. Pakkene ligger rett bak veggen.

Merker du at folk handler mer på nett?
– Ja, det øker parallelt med at andre posttjenester, som brev, går ned. Flere folk, også eldre, har blitt atskillig tryggere med handel på nett. Men det er mest travelt med pakker ved juletider, slik det bestandig har vært. Da går det unna her.

Hadde det gamle posthuset vært i Gamlebyen uten post i butikk-reformen?
– Nei, det tror jeg ikke. Da hadde det nok forlengst vært underlagt et større posthus et annet sted. Men nå forsvinner jo de også.

Så post-i-butikk-reformen førte til noe godt her i Gamlebyen?
– Ja, absolutt. Jeg tror mange tenker på oss like mye som et posthus som en kiosk. Det er viktig for Gamlebyen.

Hva med gode gammeldagse postkort og frimerker. Går det fortsatt unna, eller stuper salget?
– Nei, vi selger kjempemye. Postkort er populære. Mange turister er innom.
Og med pakker. Er det mange tunge løft?
– Det kan det bli, men ikke altfor ille. Men det kommer jo noen rare pakker.

Innpakkede gyngestoler?
– Hehe, nei, men det kom et bilpanser – fraktet med egen lastebil. Jeg kunne aldri forestilt meg at bilpanser kunne sendes i posten. Vi måtte være to til å bære.

Det måtte være noe å håndtere over disken?
– Hahaha, nei, panseret tok vi en annen vei.

Foruten håndtering av bilpanser, sykler og frimerker tar Torill Angell-Jacobsen seg av Gamlebyens seksti postbokser. Og disse boksene er det rift om. Ingen kan sette seg på venteliste, men svirrer ryktene om at et foretak skal forlate Gamlebyen, er det snart interessenter på døren. Boksene er forbeholdt bedrifter og private bosatt innenfor stjerna i Gamlebyen, mens noen få privilegerte bedrifter på Øra har vært der «bestandig».

Som postdame i Gamlebyen ser du vel fortsatt forventningen – spesielt til barn – som skal hente pakker?
– Å ja, det er noen som gleder seg veldig. Både gutter og jenter. Jeg tror de fleste fortsatt synes det er stas å få pakke i posten. Særlig hvis den er uventet.

I tillegg til å være parat for både pakker, postkort og pølser, trener Torill jevnlig. Ikke bare runden hun tar i Gamlebyen før jobb, men i ekstrajobben som resepsjonist på Friskis & Svettis i Mosseveien. Selv om hun ikke får trent annet enn servicemusklene i resepsjonen, brukes apparatene de andre dagene.
– Det er deilig å holde seg i form. Jeg tror også det gjør noe med humøret. Men jobben i Gamlebyen. Det er jo rekreasjon i seg selv, det.

Og servicefaktoren begrenser seg ikke til kundene i butikken. Rett som det er må hun trå til med guiding av turister som spør om veien.
– Det blir mye av det. Men det sørger jo for å friske opp engelsken. Service gir energi, vet du.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Comments are closed.