Håndformet poesi

Vibeke Åmli (36) lager poesi i keramikk. Spennet er stort. Hun har tolket Edvard Munchs bilder med keramiske arbeider, og laget priser til idrettsarrangementet Årets spiller. Nå er hun aktuell med en serie særdeles originale Gamleby-fat med små, håndformede gatelykter.

Åmli er oppvokst i Askim – med mor fra Hvaler og far fra Vaterland – der hun selv for lengst har slått seg ned med mann og barn.

Hun snakket om keramikk første gang jeg traff henne i desember 1999. Hun jobbet i butikken ”Det gode Selskab” i Voldportgaten. Noen måneder senere møtte jeg henne på markedet. Hun satt ved et lite bord inn mot Kirkegaten. Underlige små figurer klamret seg fast på kanten av fatene, koppene og skålene hun hadde lagt frem for salg. Hva er det med disse figurene?
– Det begynte ved en tilfeldighet. I læretiden var det ikke like enkelt å få tingene jevne og fine i kantene, forklarer Vibeke Åmli. Men hun visste råd. Hun formet små figurer med hendene, og plasserte disse i ”bulkene” på sidene. Som kunstnere og kunsthåndverkere vet – svært ofte er det feil som lokker frem nye og spennende løsninger. Vibeke fikk fine tilbakemeldinger på sine første arbeider, og figurene ble hennes keramiske varemerke og kjennetegn. De er med på det meste hun gjør, og nøyer seg ikke med å være enkelt dekor.

For hvem vinner egentlig oppmerksomheten i arbeidsprosessen? Produktet som lages på dreieskiven eller de håndlagde figurene?
– Jeg jobber med de større tingene ved dreieskiven. Figurene formes med hendene. Dette er to forskjellige arbeidsprosesser som smelter sammen til ett uttrykk, forklarer Åmli. Mange er blitt fascinert av det hun lager. Figurene oppdages gjerne ikke ved første øyekast. Dette er Vibeke Åmlis poesi – hennes stillfarne figurer som venter og lengter. Og sørger. For noen år siden laget hun en egen keramikkutstilling som tolket noen av Edvard Munchs malerier. Hennes figurer falt helt naturlig inn i dette universet. En forfatter kjøpte et av hennes arbeider fra den serien.

Figurene har også funnet veien til idretten. Høsten 2000 laget Vibeke Åmli alle premiene til den første utgaven av fotballarrangementet Årets spiller som ble direktesendt på tv. Hovedprisvinneren Erik Mykland var en av spillerne som verdsatte en annerledes twist på idrettspriser.
– Det var veldig morsomt. Det er jo ikke slik at alle figurene jeg lager er så veldig triste. De uttrykker ulike sinnstemninger og livsfaser. Melankoli, ja, men også triumf og glede – som prisene til Årets spiller.

Sier Vibeke Åmli. Stillfaren, men på ingen måte defensiv. Hun har ikke gjemt seg vekk i et stille hjørne de siste årene. For noen år siden flyttet hun fra verkstedet i Vaterland inn til Gamlebyen. Virksomheten skulle utvikle seg til det vi i dag kjenner som Bastion 5. Hun grunnla De Tre Keramikere sammen med Lillian Vedvik og Benedicte Løkhaug i 2004. Siden den gang har samarbeidspartnere kommet og gått. Underveis ble kunst- og håndverkskollektivet Bastion 5 etablert med krutt og kanoner i 2008. Vibeke Åmli var en av de sentrale krefter for å få dette på plass sammen med etablereren Nasjonale Festningsverk og festningsdistriktssjef Dag Strømsæther.

De Tre Keramikere er for lengst historie, men Vibeke Åmli holder stand i Det Grunnmurede Galleri. Designeren Sidsel Stangeland, hennes gamle arbeidsgiver fra Det Gode Selskab, er dagens arbeidskollega i det historiske lokalet med den sakrale stemningen.

Arbeidsoppgavene er mange. En ny sesong står for døren. Selv om Vibeke Åmli har faste utstillinger av sine arbeider i hjembyen Askim og i morens galleri på Hvaler – i tillegg til en rekke andre oppdrag – er Det Grunnmurede Galleri hennes arbeidsplass og primære utstillingssted.

Dette uttrykker seg også gjennom en ny serie hun arbeider med. Motivene er hentet fra gatene i Gamlebyen. Hun viser oss veggfat med håndformede gatelykter og figurer som på sedvanlig Åmli-vis beveger seg ut av fatene. Tidløse stemninger. Fra gatene i byen der hun vil være.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Comments are closed.