Renovatør og tambour

Har du sett den blide karen som kjører den røde renovasjonsbilen gjennom Gamlebygatene på fredager? Mannen bak rattet, Frode Torp, har opptil flere roller i Gamlebyen.
– Gamlebyen er stedet i mitt hjerte, vet du. Har vært med på mye rart her inne, ler Frode Torp (55). Gamlebyavisen har omsider kommet seg opp stigtrinnet inn i førerhuset på renovasjonsbilen – for øvrig den minste i kategorien, og bilen går på gass. Noe friskere for lungene enn da bussene harket på tomgang samme sted i gamle dager. Og noe annerledes enn farkosten Frode Torp fikk da leirmester Ruud ga ham oppdraget å kjøre søppel i Gamlebyen under førstegangstjenesten.
– Med sertifikat på dispensasjon, hehe. Det er jo litt artig at jeg gjorde nesten det samme da som nå, men på den tida var det jo ikke så nøye ute på Øra. Det var bare å tippe søpla, og gutta som jobba der skyfla det vekk. I dag har vi noe som heter miljøbestemmelser, og godt er det, sier han.

Frode Torp
Torp har gjort så mye mer enn å fjerne avfall fra Gamlebyen – stedet der både faren, han selv og sønnen er døpt. Snart skal også sønnesønnen få navnet sitt bekreftet i den tradisjonsrike kirken.
Da Frode var guttunge var han titt og ofte på besøk i Gamlebyen. Bestemoren – som før og under krigen drev grossistvirksomhet i Voldportgaten – bodde i Scheelegaarden, og lille Frode ble godt kjent i gatene. Senere ble det skolegang i Gamlebyen et langspark fra der vi sitter nå.
– Ja, det var tider. Jeg har så mange fine minner fra Gamlebyen. Føler meg privilegert som får være så mye her inne – også når jeg er på jobb.

Fra førerhuset peker han mot vinduet nærmest inngangen til Smia – murbygget i Smedjegaten som i dag huser administrasjonen til Forsvarsbygg og Nasjonale Festningsverk.
– Ser du det vinduet der? Der ja, rett bak benken der. Der hadde jeg arbeidsplassen min et års tid – et lite elektroverksted.

For etter militærtjenesten tok Frode Torp turen til Arendal for å ta elektrofag ved Maskinistskolen. Tre år senere var han tilbake på riktig side av fjorden for å fullføre utdannelsen som elektriker ved Glemmen videregående skole. Det ble jobb i Werner-Larsen, og senere Kråkerøy Elektriske med køer av oppdrag i Gamlebyen. Flere skulle det bli, for snart ble han leid ut til Forsvaret for arbeidsoppgaver i de militære byggene.
– Det var da jeg hadde verksted der inne i Smia. Det var ei fin tid. Så jeg har blitt kjent med noen hus i Gamlebyen, kan du si. Det er nok lettere å være elektriker i nybygg enn her inne, men gi meg et nybygg som har sjela til husene i Gamlebyen. Det finnes ikke, vet du. Her inne kjenner du historien på pulsen i alle hus, og det er så mange skjeve vegger at vateret ikke er det første du henter frem i verktøykassa, ler han.

For noen år siden fikk han såpass trøbbel med knærne at han måtte slutte som elektriker. Det ble omskolering, og de siste fem og et halvt årene har han vært en viktig bidragsyter for å holde Gamlebyen pyntelig og pen.
– Og folk er flinke til å holde det rent her inne. Tre tonn avfall i uka er ikke så mye som det høres ut, og jobben er blitt atskillig enklere etter at vi ble kvitt sekkene. Avfallsdunkene varierer fra 140 til 660 liter, men de største går unna med god teknikk. Men på vinteren kan det vært litt mer kjelkete her inne, innrømmer han.

Frode Torp er opptatt av service. Det var en naturlig del av jobben som elektriker, og er det fortsatt.
– Det som er fint med denne jobben er jo at jeg treffer på så mange trivelige folk. Mange kjenner jeg fra før, og mange blir jeg kjent med. Gamlebyen er forresten siste stopp på arbeidsruta før helga, og det passer jo veldig bra, sier han, og smiler igjen.

I løpet av sommerhalvåret må han også titt og ofte trå til som guide for besøkende og turister som stopper den store røde bilen på jakt etter turistkontoret eller pensjonatet.
– Ja, men det passer jo helt fint, det. Jeg er jo godt kjent her inne, og guider så godt jeg kan.

Torp er noe over gjennomsnittet interessert i både Gamlebyen og lokalhistorie, spesielt militærhistorie. Hver torsdag kveld er han på plass i Slaveriet for å øve med Tambourafdelingen, der han har vært med nesten helt siden oppstarten på slutten av nittitallet. Først som musketer, og ganske nylig som fanebærer. Så i tillegg til å være sentral i renholdet av Gamlebyen, for øvrig i godt spann med Park- og Idrettsvesenet, er han som medlem av Tambourafdelingen en aktiv markedsfører av byen – både under faste arrangementer som syttende mai, åpningen av Frimarkedet og drøssevis av andre oppdrag. Også utenlands.

– Det var et år det ble veldig mye. 43 oppdrag. Da var ikke kona helt fornøyd. Gresset begynte å bli veldig høyt ute i hagen, smiler Torp lurt, og bedyrer at han er noe mer hjemme nå.
– Men det blir jo mange fine turer med Tambourafdelingen. Spesielt de to gangene vi har vært på Militær Tattoo i Oslo Spektrum. Det sitter som spikret i minnet. Det er svære greier, sier Torp, og slår ut med armene.

Døpefont, bestemorbesøk, skolegutt, militær, elektriker, fanebærer og renovatør. Alt med fellesnevner Gamlebyen.

Du kommer til å ta deg av renovasjonen her inne til du går av med pensjon?
– Hvis helsa holder får jeg absolutt håpe det. I Gamlebyen har jeg det som plommen i egget, sier Frode Torp.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Comments are closed.