Klokken seks om morgenen 4. august 1814 ble det hvite flagget heist fra Prins Georgs bastion. En lykke for Gamlebyen, men ikke like heldig for festningens kommandant – syndebukken Niels Christian Hals.

Niels Christian Hals fra Trøgstad ble oberstløytnant 6. juni 1812, og overtok midlertidig som kommandant 1. februar 1814 da Nicolai Henrik Mecklenburg gikk av. Etter flere protester og flere betenkeligheter godtok han til sist beordringen som kommandant i Fredrikstad fra 21. mars 1814. Kommandant Hals fikk således den tvilsomme fornøyelsen å lede forsvaret da svenskene angrep 3. august 1814. 

Dårlig rustet
Det er vel alminnelig kjent hvordan det gikk, og det er i denne sammenheng heller ikke plass til en fyldig beskrivelse av angrepet. Hals kunne selvfølgelig ikke gjette at det svenske hovedangrepet skulle bli rettet mot Fredrikstad, og heller ikke at kongen og de politiske myndigheter verken forventet eller ønsket at festningen skulle forsvares.

Hals overga festningen uten at dette var militært strengt nødvendig, og uten at det var klarert med overordnede. At han dermed sparte festningsbyen for en omfattende ødeleggelse har vi glede av i dag. Dette ble ikke tilsvarende verdsatt i hans samtid. Kommandantens innsats under dette eneste seriøse angrepet på Fredrikstad festning levnet ham liten ære.

I ettertid kan vi finne flere unnskyldende og forklarende forhold. Hals påpekte allerede da han måtte overta den 1. februar 1814 at festningen var særdeles dårlig skikket til å motstå et angrep. Han skriver selv at «han nærer det Haab at hans Høihed vil finde en mer skikket Mand til at afhjelpe de mangler, som overgaae hans Kræfter».

Syndebukk
Det er også verdt å merke seg at Hals var den første kommandant som ble utnevnt uten at den tilhørende grad av minst oberst eller general fulgte med. Det skulle fortelle nok om myndighetenes syn på Fredrikstad festning på denne tiden.

En overkrigskommisjon ble senere opprettet for å undersøke alle forhold omkring de militære sjefers innsats i forbindelse med krigen. Det var et stort ønske om å finne syndebukker, men undersøkelsene konkluderte med at det ikke var grunnlag for å reise tiltale mot noen av de militære sjefer.

Kongen bestemte den 5. mai 1815 at bare de offiserer som selv ønsket å få sin sak prøvet for en domstol skulle tiltales. På dette grunnlag ba fire offiserer om å bli stilt for en ny og dømmende overkrigskommisjon. Blant disse fire var Niels Christian Hals. Dette tyder jo på at han var ganske sikker i sin sak, og at han ønsket en rettssak for å renvaske seg en gang for alle.

Ved dommen 15. mars 1816 ble Hals frifunnet, men ble dømt til å betale saksomkostninger. Dermed skulle man tro at hele saken mot ham var over. Men bare tre uker senere ba regjeringen om at kongen måtte befale saken opp for Høyesterett. Stemningen blant politikerne på Stortinget var nå enda mer fiendtlig stemt mot de militære sjefer som hadde tapt landet til svenskene. Dette bar også dommen preg av. Den 17. september 1816 ble tidligere kommandant Hals dømt til tap av liv og ære.

Benådningen
Men heller ikke med dette var det slutt. Det virket som om dommen hadde tilfredsstilt folkets krav om at de udugelige offiserene skulle dømmes. Gemyttene roet seg. Og bare én måned etter at dommen var forkynt, sendte den norske regjeringen en anbefaling til kongen om at den dødsdømte måtte benådes. Og slik skulle det gå. Den 3. februar 1817 ble Hals benådet, og istedet avskjediget fra sin militære tjeneste.

For Hals ble kommandantstillingen på ingen måte noen lykke, og samtiden dømte ham for hans labre innsats. I ettertid må vi være glade for at han ikke ofret byen med dens bygg og borgere, bare for å forlenge krigen noen dager eller timer.

Etter fratredelsen bodde Hals på Solberg gård i Trøgstad som han kjøpte i 1818, og her døde han 27. juni 1838. Han er begravet ved Trøgstad kirke.

Tekst: Dag Strømsæther

Denne teksten ble publisert i åttende utgave av Gamlebyavisen sommeren 2013. Utgaven inneholdt et eget bilag om 350-årsjubileet for Fredrikstad festning.

Gamlebyavisens redaksjonelle innhold er et resultat av uavhengig journalistisk arbeid. Både historisk og nytt innhold på denne nettsiden kan leses gratis/uten abonnement. Hvis du som leser kunne tenke deg å støtte prosjektet og betale for lest innhold, kan du sende et lite beløp på Vipps – maksimalt 30 kroner – til følgende nummer: 982 35671. Takk!