Den 10. juni 1663 lød en treskudds-salutt fra de gamle, falleferdige vollanleggene rundt byen. Dette innledet en helt ny tid for Fredrikstad.

I første omgang kom 250 mann fra Opplandske regiment. De startet med å rive flere kvartaler sør i byen, grave ut brede vollgraver og bygge nye voller. Snart fikk de hjelp av flere, og i løpet av noen uker hadde byborgerne tatt i mot mer enn tusen soldater. Den største, mest dramatiske og langvarige endringen av byen hadde startet.

Offensive svensker
Men hvorfor var Fredrikstad så viktig at den måtte befestes og bli Norges eneste virkelige festningsby?

Den norske grensen mot sør gikk ved Gøta elv der Bohus festning hadde vært grensevern siden 1300-tallet. Ved freden i Roskilde 1658 ble hele Båhuslen – som var den norske betegnelsen på området – svensk, og det gamle grensevernet var ikke der lenger.

Etter freden trodde svenskene at de skulle ta knekken på Danmark-Norge en gang for alle. De gjennomførte flere kraftige angrep i 1659 og 1660. Vinteren 1660 ble Halden omringet og beleiret av svenske tropper i seks uker, og de samme tropper satte kurs mot Fredrikstad. Mellom Borge kirke og Skjærviken sto det et stort slag den 6. februar 1660. Mer enn 3 000 mann deltok på hver side, og der ble svenskene stoppet.

Alle disse hendelsene overbeviste kongen om at Norge måtte få et nytt grensevern mot Sverige. Og slik skulle det bli. Selve grensevernet – festningen som skulle stoppe de svenske angrepene – ble påbegynt med byggingen av Fredriksten festning i 1661. Den ble ikke bygget bare for å forsvare Halden, men for å forsvare Norge.

Livlige Fredrikstad
Men det var også behov for en sikker base bak denne festningen. Et sted der det kunne legges opp forsyninger, hvor hæren kunne samles, mønstres og settes på krigsfot. Til dette formålet var Fredrikstad ypperlig egnet.

Her var det en livlig by, med håndverkere og verksteder og med en god havn. Her var det også innkvartering og infrastruktur. I tillegg var det store åpne sletter utenfor byen, der tropper kunne mønstres og øve, og det var beitemark for alle hestene. Og slike beitemarker var en hær helt avhengig av.

Fredrikstad måtte gis skikkelig beskyttelse, som den viktige forsyningsbasen den skulle være. Og den 27. mars 1663 godkjente kong Frederik III tegningene for Fredrikstad festning.

Arbeidet startet den 10. juni samme år. Og resultatene ser vi fortsatt så tydelig rundt oss i Gamlebyen.

Tekst: Dag Strømsæther

Denne teksten ble publisert i åttende utgave av Gamlebyavisen sommeren 2013. Utgaven inneholdt et eget bilag om 350-årsjubileet for Fredrikstad festning.

Gamlebyavisens redaksjonelle innhold er et resultat av uavhengig journalistisk arbeid. Både historisk og nytt innhold på denne nettsiden kan leses gratis/uten abonnement. Hvis du som leser kunne tenke deg å støtte prosjektet og betale for lest innhold, kan du sende et lite beløp på Vipps – maksimalt 30 kroner – til følgende nummer: 982 35671. Takk!