Det er ikke så ofte i livet en møter mennesker som bare ønsker andre folk godt. Som med oppmuntringer, gode råd og ikke minst humør sørger for det lille løftet som skal til for å gå videre. Svein-Erik Moe var et slikt menneske.

21. desember gikk han bort, 67 år gammel, og på en av årets første dager tok en fullsatt Østre Fredrikstad kirke avskjed med denne mannen som så mange av oss betraktet som en venn. Selv har jeg ikke kjent ham lenge. Som innflytter til Fredrikstad og senere Gamlebyen er det først de siste årene jeg lærte ham å kjenne. Og jeg ble veldig glad i Svein-Erik. For det var lett å bli glad i denne mannen.

Om han kom på sykkel forbi huset vårt i Kirkegaten, var på vei inn og ut av bilen utenfor arbeidsplassen i Smia, om det var inne på kontoret foran det store tegnebordet, eller vi møttes på butikken – Svein-Erik hadde dette spesielle lyset noen mennesker bare har. En varme for alle han møtte, strålende av optimisme, og raus med å forære kunnskap om og kjærlighet til stedet der vi som innflyttere har valgt å bosette oss.

Svein-Erik Moe ga så mye til så mange, og ikke minst til alle nye og uerfarne i Gamlebyen. Da vi i sommer møttes til et lengre intervju på en benk ved Gyldenløves halvbastion, stoppet folk opp som ville takke for all hjelp han bisto med ved etableringen i Gamlebyen ved årtusenskiftet.

Så mange vil takke for det samme. Og for så mye mer. Vi vil minnes Svein-Erik Moe med stor takknemlighet.

Morten Stenseng Gulbrandsen