Noen hevder at det aldri har vært mer trafikk i Gamlebyen enn det er i dag, men det stemmer vel ikke helt. I forhold til dagens totale antall kjøretøyer, har det vel aldri vært mindre trafikk enn det er i dag. Men bevares, det er mer enn nok.

Før vi fikk byens to broer i 1957 gikk all trafikk på strekningene Gamlebyen-Forstaden og Kråkerøy-Sentrum med bilferger. Gamlebyfergen med jetmotorer og Kråkerøyfergen med kabeltrekk. Overfarten tok ikke lange tiden, så de fleste sto ute på dekk, men til Gamlebyen var det også mulig å trekke innendørs i de smale siderommene en regnværsdag.

Men begge fergene hadde stort sett samme konstruksjon, som store bærplukkere med åpninger i begge ender.  Eller «bærpellærær» på godt lokalmål. «Godvakker-Maren» var også en yndet betegnelse – uten at jeg noen gang har fått vite hvilken Maren, sikkert både god og vakker, som hadde stått modell for navnet.

I tillegg til de to bilfergene som gikk mellom Gamlebyen og Forstaden var det også en liten passasjerferge som vi ser på den andre siden. Til Kråkerøy var det også mulig å bli rodd i pram, med Fleischers rå håndkraft. I mange år var prisen 25 øre pr. person (tur/retur) og en 25-øring hadde vi alltid i åpningen på overlæret i Aurlandsskoene. Og med 25 øre i hver sko kunne du spandere turen på jenta.

På bildet ser vi fergen idet den nettopp har lagt til på Gamlebysiden, og matrosen (nederst til høyre med hvit skjorte og sneipen i munnviken) er i ferd med å slippe ned kjettingen for de ilandstigende. Legg merke til den hvite stripen like under kjettingen; det var et dypt slitespor i brosteinene etter mange års kjettingtrekk, kanskje bare 10-20 cm bortover bakken for hver tur, og det skulle mange turer til for å slipe dype spor i norsk granitt.

Bak fergen ser vi en snekke på vei nedover Glomma, og en snekke på vei oppover elva. Kanskje for å hente medreisende på Nabbetorp eller Selbak til en skjærgårdstur ettersom flagget er satt på plass i rorkulten. Noe underlig å se arbeidere på vei hjem samtidig som snekkene har lagt ut på tur. Kanskje kan det være en lørdag? For meg ser det ut til at bildet kan være fra tidlig ’50- tall, og etter skyggene ser det ut til å være midt på dagen. Er arbeiderne på vei etter en kort lørdags arbeidsdag, og kanskje de med lørdagsfri allerede startet helgeforberedelsene? Og den lille gutten med DBS-sykkelen ned til venstre kunne gjerne ha vært meg på vei hjem til St.Hans-fjellet etter en badetur i Kongstenbassenget.

Gjennom alle tider hadde trafikken mellom øst og vest gått gjennom Gamlebyen. Over Vindebroa, inn i Gamlebyen, ut gjennom Fergeporten og over Glomma på prammer. Etter hvert ble kjøretøyene større, så «galgen» på Vindebroa (ovebygningen med løfteanordningen) ble fjernet for å kunne tåle høye lass. Da lassene i tillegg begynte å bli riktig tunge, så klarte ikke broa å bære, og i 1906 ble Torsnesveien forlenget fra Torsneskrysset og helt inn til  Gamlebyen med den brostensbelagte kjøreveien vi fremdeles bruker i dag. Disse kjøretøyene skulle ikke bare inn i Gamlebyen. De skulle jo også ut i den andre enden! Det løste de ved lage et stort hull i det som, på festningsspråk,  heter «Nordre redang». Veien fra den gamle prestegården og ned til fergestedet. Så ble det fritt fram for alle å kjøre fra øst til vest – og omvendt. Tenk at all tungtrafikk fra industrien på Øra, fra DeNoFa og Titan, Borgar og Blikkembalasjen, store ovner fra C.H. Evensen. I lange køer gjennom Voldportgaten, og noen ganger stillestående kø helt ut i Heibergs gate.

Inger Christine, som jeg er gift med, har blitt påkjørt av bil to ganger i sitt liv, begge ganger på strekningen mellom Heibergs gate og fergestedet. Og båret hjem på trappa av de som ble omtalt som «fyllikene» i Gamlebyen, men med stort samfunnsansvar.

Men den gang hadde vi jo egen politistasjon i bydelen, i 1. etasje i Rådhuset. Med egen fast sjåfør,  Chang, som rykket raskt ut for trafikkdirigering  med sine hvite handleddsmansjetter dersom det skulle vise seg nødvendig. Chang drev heller med trafikkdirigering enn med arrestasjoner. Det overlot han til kollegene med noe større kroppstyngde.

Det siste driftsåret, før bybroa kom, ble det fraktet 350 000 kjøretøyer og  3 000 000 passasjerer – helt sant – tre millioner passasjerer med fergene (Byhistorien 1940-1963, s. 568). Forestill deg at det daglig gikk, syklet og kjørte vel 8 000 personer og 1 000 kjøretøyer, mye av dette tungtrafikk, gjennom Gamlebyens gater. I tillegg kom alle bussene på Østsiden som kjørte til Torsnes, Borge og Sarpsborg som ikke skulle over Glomma, men som hadde endestasjonen ved Smia – nord i Gamlebyen. Internt i Gamlebyen var det imidlertid vognmann Hansen og hans hest som sto for trafikkbeastningen. Fra den kom det bare CO2, men ingen sjenerende trafikkstøy. Bare dombjellene når det var sledeføre på vinteren, og dette var langt fra støy.

Den gang var det virkelig trafikk i Gamlebyen!

Men helst ønsker jeg meg en helt bilfri Gamleby (med gode ordninger for fastboende og næringslivet). Det har jeg fått oppleve én gang i livet, og det var min beste dag i Gamlebyen.

Denne saken ble skrevet av Svein Erik Moe til Gamlebyavisens fjerde papirutgave i april 2012.
Svein Erik gikk bort i desember samme år.