For nøyaktig ett år siden ble Arbeiderpartiet og Jon-Ivar Nygård feid tilbake i posisjon i Fredrikstad kommune. Oppslutningen var overveldende. Med tett oppunder femti prosent oppslutning kan man trygt bruke den amerikanske betegnelsen landslide. Gamlebyavisen avtalte møte med Jon-Ivar Nygård for en samtale om hans første år som ordfører, lokaldemokratiske utfordringer, kommunal styringsmodell – og tanker om hans egen politiske fremtid. 

– Månefestivalen, sier Jon-Ivar Nygård.
– Det er noe av det beste som skjer i Fredrikstad. Jeg var der alle tre dagene i sommer. Som jeg sier til Jimmy. Det er ikke lett å selge atmosfære. Den må oppleves.

Fredrikstadordføreren er oppvokst i gamle Borge kommune med skolegang på Kjølberg og Borge ungdomsskole. Han kjenner Gamlebyen, men har aldri rent byen ned, som han sier. Men det ble noen sykkelturer med kompisene til Kongsten for å bade. Lek på fortet og vollene i Gamlebyen. Som pappa har han tatt med ungene til byen titt og ofte – mest da de var små. Han skryter av lekeplassen.
– Gamlebyen har en fin atmosfære, og definitivt en viktig historie å ta vare på – spesielt bygningsmessig. Jeg liker meg der. Ikke bare når det er bystyremøter, som det er syv av i året. Bystyresalen er vel kanskje den fineste salen vi har i Fredrikstad, sier han.

39-åringen har stort sett vært politiker hele voksenlivet. Både før, under og etter studier i statsvitenskap på universitetet, har det vært aktiv politikk for den mangeårige kronprinsen i Fredrikstad Arbeiderparti. I den gamle hjemkommunen Borge ble det imidlertid en kort politisk karriere.
– Nei, jeg var ikke lenge med i Borge. Jeg ble vervet av en tremenning til AUF da jeg var 15-16 år. Så ble lokallaget lagt ned. Skulle jeg fortsette med politikken måtte jeg inn til Fredrikstad. Slik ble det. Jeg meldte meg over til Fredrikstad AUF. Bodde i Borge, men var aktiv i Fredrikstad-politikken. Midt i kommunesammenslåingsprosessen ble jeg valgt inn som representantskapsmedlem for Fredrikstad AUF. Det var ikke alle som stolte helt på en ung Borge-fyr i den prosessen, nei.

Kanskje med god grunn. Som mange av sine bygdekolleger var den unge politikeren negativ til sammenslåing. Folkeavstemningen var også første gang han hadde stemmerett. 
– Jeg stemte mot kommunesammenslåing. Men når det er sagt. Jeg er en politiker som innretter meg etter realitetene. Når utfallet ble som det ble, måtte vi gjøre det beste ute av det.

Apropos lokalpolitikk, Nygård. Vi setter rett over til Gamlebyen.Lokalsamfunnsutvalget for Gudeberg omfatter Gamlebyen, men ingen av utvalgets medlemmer bor i Gamlebyen. Utvalgets leder, Fredrik Ellefsen, mener den beste løsningen er at Gamlebyen får sitt eget lokalsamfunnsutvalg. Hva mener du er den beste løsningen for et velfungerende lokaldemokrati i Gamlebyen?
– Nå skal vi i gang med planer for Gamlebyen for nettopp å kunne avveie interessekonflikter og utforme en politikk. Hvordan vi skal organisere medvirkning i Gamlebyen vil være et naturlig drøftingspunkt. Kanskje er et eget lokalsamfunnsutvalg for Gamlebyen er et av svarene. Ikke nødvendigvis den eneste modellen. Det er for tidlig å si. En annen modell er at Gamlebyutvalget blir utvidet til å være noe annet enn det er i dag. Det som ikke kommer til å skje er at Gamlebyen blir en stat i staten med egen styreform. Medvirkningen skal og må være på samme nivå som lokalsamfunnsutvalgene er organisert. Det er de folkevalgte politikerne i Fredrikstad som skal ta stilling til dette. Det er ingen folkevalgte i Gamlebyens egne foreninger. Så kommunen kommer ikke til å abdisere fra politisk makt. Snarere tvert om. Vi kommer til å ta flere grep på politisk nivå. Samtidig skal vi være nøye på at innbyggerne har reell medvirkningsrett.

Ved omstillingsprosessen i Gamlebyen i 2001/02 var Svein-Erik Moe og Dag Strømsæther nøye på folkemøter med god informasjon til innbyggerne i Gamlebyen – en forbilledlig metode for gjennomføring. Ser du ikke fordeler med tilsvarende folkemøter?
– Jo, jeg mener det bør være folkemøter. Gamlebyens befolkning skal kunne mene noe om stedet de bor. Men prosessen kan ikke være slik at alle får det akkurat som de vil. Det er de folkevalgte politikerne som hele tiden må avveie interesser.

Alle tre myndighetsnivåer er på plass i Gamlebyen, i tillegg til både kjente og mer ukjente foreninger og utvalg. Er Gamlebyen en lokalpolitisk nøtt for kommunen?
– Jeg tror det ble et maktvakuum i Gamlebyen da Forsvaret trakk seg ut. Av mange årsaker tok ikke kommunen nok tak i bydelen.

Har kommunen vært redd for å ta styring?
– Nei, jeg tror ikke det har med frykt å gjøre. Det er gjort spede forsøk med Park og idrett, vollmesterfunksjonen og andre ting, men det er ingen hemmelighet at det har vært en frem- og tilbake-politikk i forhold til Gamlebyen. De politiske prosesser som angår Gamlebyen er komplisert siden det er mange motstridende interesser. Lett karikert finner vi ytterpunktene mellom de som vil bevare alt og de som ønsker en større kommersiell utvikling. Det er behov for nyanser i dette bildet. Jeg kjenner ingen som vil utnytte Gamlebyen på en måte som ødelegger den kulturhistoriske perlen.

Ser man hvem som legger føringer for utviklingen for Gamlebyen – det være seg reiselivet eller myndighetsnivåene – er det svært få som selv bosatt er bosatt her. Er ikke dette en formidabel oppskrift på konflikt?
– Jeg skjønner poenget. Men heller ikke i andre lokalmiljøer har man nødvendigvis folkevalgte som taler sin sak. Det er ingen automatikk at de ulike lokalmiljøer skal være representert i beslutninger. Gamlebyen er unik, men ikke så unik at folks medvirkningsmulighet skal være større her enn andre steder.

Men kommunens modell for lokaldemokrati har tildelt et lokalsamfunnsutvalg – Gudeberg – som er uten representanter fra Gamlebyen, status som kommunens høringsinstans for Gamlebyen. Det må da unektelig være en svakhet at kommunen ikke er oppmerksom på dette?
– Det kan være tilfeldig. Neste gang kan det være tre fra Gamlebyen i styret. Men kanskje ikke Gamlebyens innbyggere ser dette som en naturlig arena. Jeg vet ikke. Men som sagt – medvirkning blir en sentral del av prosessen vi skal i gang med nå. Gamlebyens innbyggere skal høres som alle andre innbyggere har mulighet til i Fredrikstad. Det er spesielle forhold i Gamlebyen – krav til vedlikehold av bygninger, i tillegg til trafikk, støy og parkering. Men innbyggerne skal ikke ha noen demokratiske særordninger av den grunn.

Men fritak for eiendomsskatt satte du deg mot til tross for en tydelig anbefaling fra riksantikvaren?
– Jeg har ingen problemer med å forsvare at alle innbyggere i Fredrikstad bør betale eiendomsskatt – uavhengig av hvor de bor. Det er ikke sånn at eiendomsskatt eller ikke avgjør om en innbygger i Gamlebyen vil ta vare på huset sitt. Jeg har ikke møtt en eneste innbygger i Gamlebyen som ikke vil ta vare på eiendommen sin. Det er i innbyggernes egen interesse at byggene ivaretas på en spesiell måte.

Riksantikvaren har også påpekt at nettopp det gode vedlikeholdet av de sivile bygningene i Gamlebyen gjør den mer attraktiv som turistattraksjon. Dette er noe kommunen tjener penger på gjennom både skatter, avgifter og rene inntekter – som parkeringsavgift?
– Ja, jeg vet det. Men det blir uansett bare symbolpolitikk. Ja, det betyr en del penger inn for kommunen. For den enkelte innbygger i Gamlebyen betyr ikke eiendomsskatten mer enn noen få tusen kroner i året i gjennomsnitt.

Hvorfor er likebehandling så viktig for Arbeiderpartiet i denne saken?
– Hvis Gamlebyen skulle få fritak, ville Vaterland-området kreve det samme. Også andre ville
hevde det samme kravet. Vi mener likebehandling veier tyngst. Eiendomsskatt er et tema som opptar oss. Det er riktig at eiendomsskatt kan få usosiale utslag, men virkningene av å kutte eiendomsskatten i en kommune er usosial i en helt annen skala. Å fjerne eiendomsskatten går utover de svakeste i samfunnet ved nedprioriteringer i tjenesteproduksjonen. 

Du har uttalt deg positivt om turisttoget i Gamlebyen?
– Ja, det er min mening. Å tro at Gamlebyen skulle bli ødelagt som et historisk sted av et såkalt tivoli-tog, mener jeg er å ta for mye Møllers tran. Tog av denne typen er ganske vanlig rundt om i Europa.

Er det et argument at andre byer har turisttog?
– Nei, men jeg tror ikke det er sant at det forringer Gamlebyen.

Flere av innbyggerne i Gamlebyen samlet underskriftslister mot turisttoget. Bør ikke en ordfører i det minste være lydhør for denne type aksjoner?
– Jo, men satt på spissen: jeg skjønner ikke hvorfor folk som bor i Gamlebyen skal ha mer å si om det som går i gata enn for eksempel folk som bor på Sellebakk.
Gamlebyens innbyggere er positive til festivaler av ymse sort, turister i gatene, dusinvis av brylluper og liv og røre. Engasjement mot toget signaliserer en grense for hva de finner forenelig med Gamlebyens spesielle kulturhistorie. Har du forståelse for det?
– Ja, og det er derfor vi bør ha en planprosess for hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt. Per dato finnes ingen myndighet til å stanse et turisttog å kjøre rundt i gatene.

Ville du sette pris på et turisttog utenfor ditt eget stuevindu?
– Gjerne. Jeg ville ikke hatt noe problem med det. Er det sånn at toget er et stort problem i Gamlebyen, men at biltrafikken ikke er det?  Det kan ikke være slik at Gamlebyens innbyggere skal bestemme dette. Det er politikerne som er folkevalgt til å vedta kommunens politikk. Men en plan for Gamlebyen ville kunne avveie ulike interesser. På den måten kan vi få et regelverk for hva man skal ha, og hva man ikke skal ha. 

Hva ser du som fordeler ved et turisttog?
– Det kan vise frem Gamlebyen på en annen måte. Transportere turister og være en attraksjon for barnefamilier på besøk i Gamlebyen. Det kan kobles til andre attraksjoner, som modelljernbanebanen til Arne Børresen. Men jeg ser også det kan være ulemper.

Mer transport (tilegnet Glenn Jansen). Fredrikstad kommune tok i to år dobbelt takst for barn og pensjonister i strid med Samferdselsdepartementets forskrift om landsomfattende sosiale rabattordninger. Når disse ordningene gjeninnføres økes fergetaksten for voksne med 50 prosent. Mener du dette er god samferdselspolitikk?
– Nå er ordningen paradoksalt nok blitt lovlig, men dessverre ikke like god. Det er blitt dyrere å ta fergen. Men man har gjeninnført rabattordninger, og det er positivt. Vi jobber med at ferga skal bli gratis som en del av byens gang- og sykkelveier. Vår søknad om belønningsmidler fikk et negativt signal fra departementet i første runde, men vi har ikke gitt opp. Vi har avtalt nytt møte med departementet. I denne søknaden har vi lagt opp til at fergene skal bli gratis. Dette kommer uansett ikke til å skje i morgen. Vi får se hva vi får til med budsjettene.

Men dere vil at folk skal ta ferge?
– Ja, selvfølgelig vil vi det.

I Oslo varer kollektivbilletten én time. Kunne ikke dette være en løsning for fergen i Fredrikstad hvis man bare har et kort ærend?
– Godt innspill. Det er noe vi kunne vurdere. Det ville være en liten gulrot. Fortsatt mener jeg prisen for storbrukerne er det viktigste. Storbruk av ferga må lønne seg.

Er det ikke en fordel at syklister tar ferge i stedet for å risikere liv og helse på Fredrikstadbrua?
– Brua er et sorgens kapittel, akkurat som da jeg var unggutt. Det ble omgjort til bredere sykkelveier på 90-tallet – fordel sykkel – men kommunen gikk for noen år tilbake til bredere bilvei for å premiere de som kjører to eller flere i bilen – altså fordel bil. Foreløpig har vi ingen løsning på dette. Det har vært foreslått å henge gang- og sykkelbane på utsiden av Fredrikstad-brua. Det har sine utfordringer siden brua er fredet. Men vi er nødt til å få gjort noe som virker for syklistene. Noe som stimulerer flere til å sykle innenfor 3 – 5 kilometer-radiusen av bykjernen. Det er mange på Østsiden som bor innenfor den sirkelen.

Men dette kunne dere delvis løse ved å redusere eller fjerne fergetakstene.
– Det er mulig, og det kan løses hvis vi får bevilget belønningsmidler.

Forskning viser at den parlamentariske modell som er innført i enkelte kommuner og fylker gjør de politiske motsetninger mellom partiene tydeligere for lokalbefolkningen, og gir større makt til partiene og mindre makt til administrasjonen.

Hvorfor vil ikke Fredrikstad innføre en slik modell?
– Men det er det mulig vi vil. I løpet av høsten vil det lages en enkel utredning for parlamentarisk modell i Fredrikstad som viser om det er mulig innenfor det kostnadsnivået vi har til politikk. Temaet vil bli debattert og behandlet i partiene, og vi får en bystyrebehandling før jul. Fredrikstad Arbeiderparti har ikke konkludert i saken, og vil ha en prosess i tiden som kommer. Noen partier har for lengst signalisert motstand mot parlamentarisk modell. Andre har så langt ikke behandlet saken. Personlig er jeg tilhenger av parlamentarisme som lokal styringsmodell. Jeg mener den setter politikken i førersetet og ansvarliggjør politikerne på en annen måte. Kanskje viktigst av alt er den parlamentariske modell mest i tråd med hvordan folk faktisk tror det fungerer. Mange oppfatter det slik at politikerne har betydelig politisk makt per dato. Sannheten er at makten ligger i organene når saker vedtas i formannskap og bystyret. Selvfølgelig kan man påvirke og få informasjon, men den eksisterende formannskapsmodellen gir liten myndighet til enkeltpolitikere.

Ser du dette som en viktig sak?
– Det er en viktig sak i forhold til politisk styring. Men det er nok ikke en sak som folk er spesielt engasjert i.

Men kjenner folk godt nok til det?
– Nei, det tror jeg ikke.

Hvordan vil du forklare forskjellen på noen linjer.
– I sin tradisjon og intensjon vil formannskapsmodellen at beslutninger fattes på tvers. Den er ikke basert på sterke politiske skillelinjer. I prinsippet har alle i formannskapet og bystyret like stort ansvar, uten at det er tilfelle. Formannskapsmodellen har utvilsomt sine fordeler. Men i en stor by som Fredrikstad er det såpass tydelige politiske skillelinjer at jeg er tilhenger av å rendyrke en modell med et mindretall og et flertall, en posisjon og en opposisjon. Jeg mener en parlamentarisk modell er bedre tilpasset virkeligheten i vår kommune.

Så den optimale lokale styringsform avhenger av kommunens størrelse?
– Ja, litt. I større kommuner er skillelinjene større. Partistrukturen er mer lik det vi ser på nasjonalt nivå. Et byråd vil også kreve mer penger til politiske stillinger. Det er lettere å få til i store kommuner. I små kommuner ser vi derimot mange ulike konstellasjoner og ulike lokale lister. Her vil formannskapsmodellen passe bedre.

Var kommunal styringsform programfestet foran valget i fjor høst?
– Ja, vi gikk til valg på å utrede det. Det mest sannsynlige utfallet er at vi får en beslutning om å legge det vekk, eller gå videre med det. Det vil uansett først være aktuelt fra neste periode, og dermed noe velgerne kan være med å ta stilling til.

Så det vil uansett ikke være aktuelt å gå over til parlamentarisk modell i inneværende periode?
– Nei.

Det blir stadig færre lokale folkeavstemninger i Norge, og valgdeltakelsen reduseres gradvis for hvert valg. Er ikke nettopp den kommunale styringsform så viktig at folket burde være med å si sin mening i en rådgivende folkeavstemning?
– Vi avviser ikke lokale folkeavstemninger som et virkemiddel i enkeltsituasjoner, men jeg tror ikke politisk styringsmodell er en slik sak. Jeg tror heller ikke det er slik at folkeavstemninger fører til et større engasjement. I Sveits, med en rekke folkeavstemninger, er det et mindretall som bestemmer. Da er det bedre at de som har et mandat fra folket bestemmer.

Vi spør om en rådgivende folkeavstemning for å vekke engasjement i en så viktig sak for lokaldemokratiet som kommunens politisk styringsmodell – vi spør ikke om en bindende folkeavstemning.
– Jeg tror uansett ikke det ville vært stor oppslutning i en slik folkeavstemning. Selv i folkeavstemningen om kommunesammenslåing var det dårlig oppslutning. Kun Onsøy hadde god deltakelse. Men vi avviser ikke at det kan komme saker der vi kan gå til folkeavstemning, uten at vi har noen politikk på å gjøre dette oftere.

Stadig færre engasjerer seg i politikk. Kan ikke folkeavstemninger være et av flere virkemidler for større engasjement?
– Jeg er usikker. Det kan virke mot sin hensikt. Folkeavstemninger kan gjerne fremstilles som mer demokratisk, men vi måtte på en eller annen måte forholde oss til resultatet i en folkeavstemning, selv om den kun er rådgivende.

Hva ser du og Arbeiderpartiet som gode modeller for lokaldemokrati?
– Vi tror på en lokalsamfunnsmodell som utvikler former for medborgerbudsjettering. Det vil si at vi legger ut penger som innbyggerne har innflytelse på hvordan brukes. Dette er en modell vi delvis bruker allerede. Vi har tro på dette som en modell for å øke engasjementet.

Hva med stemmerettsalder på 16 år i kommune- og fylkestingsvalg?
– Vi var positive til en forsøksordning sist, men ble nedstemt i bystyret. Men dette er noe som fortsatt opptar oss, og som vi gjerne vi forsøke ut senere.

Er dere nysgjerrig på nye modeller som kan øke det politiske engasjementet?
– Ja, det er vi. Og vi så en oppblomstring i deltakelse i kommunene der 16-åringer kunne stemme i fjor høst. Det ble en suksess. Dessverre er det mange som misforstår, og henger seg opp i myndighetsalder. Samtidig har vi en kommunelov som tillater at folk under atten år kan sitte i alle andre politiske utvalg enn bystyret og formannskapet. Du kan sitte i kulturutvalget som sekstenåring, men ikke stemme ved valg. Vi mener det er feil.

Du er opptatt av et bedre samarbeid med nabobyen Sarpsborg, og foran valget i fjor høst var det plakater av deg og nåværende Sarpsborg-ordfører på valgplakater. Hvorfor er dette samarbeidet så viktig?
– Det er veldig viktig. De to byene er nødt til å lykkes sammen. For å sitere Jan P. Syse: Vi kan henge sammen eller henge hver for oss. Vi har felles utfordringer som går utover kommunegrenser, og mye å hente på et bedre samarbeid.

Arbeiderpartiet fikk rett under 50 prosent oppslutning i fjorårets valg. Ble du overrasket over dette?
– Ikke overrasket over at oppslutningen ble god, men at den ble så god. 40 prosent ville vært glimrende. De ni siste prosentene var ren bonus.

I hvilken grad kan valgskredet tilskrives din person?
– Person vil bestandig telle litt, men på langt nær alt. Arbeiderpartiet har jobbet systematisk med 2011-valget helt siden valgnederlaget i 2007. Jeg var gruppeleder, og ble ordførerkandidat. Kanskje det ville blitt et like godt resultat med en annen kandidat. Det får vi aldri vite.

Hva betydde Rødgrønt Fredrikstad 2011?
– Det var veldig viktig. Det førte til en synliggjøring av politiske forskjeller. Det gode resultatet vårt kan nok også skyldes at forrige posisjon (2007-11) aldri lyktes med sitt prosjekt. Det ga fordel oss.

Hva gjorde 22. juli-tragedien med valgkampen?
– Det gjorde at valgkampen ble komprimert og veldig spesiell. Det var begravelser og uendelig tristhet. Så skulle vi dra i gang å vinne politisk flertall i Fredrikstad. Det føltes flere ganger helt meningsløst.  

Hvordan har 22. juli påvirket deg som menneske og politiker?
– Du, det har jeg fortsatt problemer med å snakke om, egentlig. Jeg merker jeg blir veldig følelsesmessig berørt når jeg se ting på tv. Det går greit når jeg skal holde tale eller gjøre offisielle ting. Men dette er et forferdelig sårt kapittel, og noe jeg ikke har det greit med i det hele tatt. Alt fra minnene om jentene som var med på siste husbesøket før sommeren, og som ble drept på Utøya. Selv om jeg ikke var så mye der, er mine egne minner fra Utøya så sterke. Det sitter i meg.  Mange mener rettsaken ble for mye, at det ble for massivt. Men dette er en så massiv tragedie at samfunnet må ta et ordentlig oppgjør med det hele. Det er jo ingen verdinøytral kamp, dette her. Det handler om et verdistandpunkt. Hvordan man ser på humanitet og toleranse i et samfunn. Jeg håper at det politisk sett vil føre til større våkenhet i forhold til denne type holdninger. At vi evner – selv ved uskyldig fleip med rasistiske uttrykk eller ord – å tørre si fra at dette ikke er helt greit å si. Tør vi det kan noe godt tross alt komme ut av det. Som politiker må man også reflektere over hvordan et hat kan utvikles på denne måten. Hvordan grupper eller enkeltmennesker på en eller annen måte faller utenfor. Hvorfor er det slik at noen kan definere sine egne problemer over på andre, og finne en fiende eller lage seg fiendebilder?

Hvordan kan Fredrikstadsamfunnet jobbe med dette?
– Det handler om mangfold og toleranse hele tiden. Vi må få flest mulig til å være med.

Et velfungerende demokrati er god medisin?
– Jo, det er en medisin. Absolutt.

Hvordan vil du beskrive ditt første år som ordfører?
– Det har vært bra. Veldig lærerikt og interessant. Jeg er blitt kjent med miljøer i kommunen som jeg ellers ikke ville ‘detti’ borti. Det har vært mye jobb, men det var jeg for så vidt forberedt på.

Hvordan henter du deg inn?
– Jeg kobler av når jeg er hjemme. Sommerferien var rolig og fin. Jeg fikk senket skuldrene, selv om de ikke var all verdens høye fra før. Men jeg merket godt de første ukene i fjor høst. Det er høy etterspørsel etter en ordfører, men det har jeg lært meg å leve med. Politisk synes jeg det har gått bra. Vi har stort sett fått til det vi ønsket. Det var et skår i gleden at vi ikke fikk penger fra belønningsordningen for samferdsel. I tillegg litt surr rundt utekontakten, men det blir jo noen nye runder.

Er du lett tilgjengelig som ordfører?
– Som ordfører er det ikke bestandig like lett å få tak i meg. Jeg har et godt apparat rundt meg, men ting kan glippe. Jeg kan overse en mail, det kan skje. Men folk som prøver å ringe meg på kontoret får sjelden tak i meg. Jeg er ikke så mye her.

Har ordførerrollen forandret deg?
– Nei, jeg tror ikke det. Det må du i tilfelle spørre andre om. Jeg jobber mer enn før, men tror ikke jeg er en annen person for det.

Du er fortsatt i din politiske ungdom, bare 39 år gammel. Hva med videre politiske ambisjoner?
– Nei, det har jeg ikke, hehe. Joda. Jeg har alltid sagt det samme om det. Jeg skal gjøre en best mulig jobb der jeg er. Så får vi se hva som skjer videre. Politikk kan være tilfeldighetenes spill. I 2003 trappet jeg ned. To år senere ble daværende gruppeleder statssekretær, og jeg kom tilbake. Jeg fortsatte som gruppeleder etter valgnederlaget i 2007, og fikk dermed en lettere vei mot ordførerjobben. Jeg er innstilt på at jobb og karriere er flyktig. Man kan være helt den ene dagen, og en fiasko den neste. I et slikt landskap skal man være forsiktig med å strekke opp karrierelinjer.

Hva med neste kommunevalg?
– Jeg er ordfører nå. Fortsatt går det noenlunde bra, og hvis partiet vil jeg skal stille på ny i 2015, ville det være unaturlig hvis jeg ikke gjorde det.

Du er for lengst lagt merke til i Arbeiderpartiet sentralt. Innen 2015 vil du ganske sikkert få signaler om du er aktuell for nominasjonsprosessen foran Stortingsvalget i 2017. Stiller du som ordførerkandidat i 2015 hvis du øyner mulighet for en stortingsplass i 2017?
– Jeg meldte meg ikke inn i AUF som femtenåring for å bli ordfører, og den politiske fremtiden vil jeg ikke spå noe om. Jeg vil ikke utelukke noe. Til det er politikken for uforutsigbar.

Betyr det at velgerne må ta en ekstra titt på Arbeiderpartiets varaordførerkandidat ved neste valg?
– Varaordføreren skal man bestandig være oppmerksom på. Det gjelder ved alle valg.

Stoltenberg-ros til Nygård
Statsminister og Arbeiderpartileder Jens Stoltenberg svarer følgende da Gamlebyavisen spør hvordan han vil beskrive Jon-Ivar Nygård som politiker og person.
– Jon-Ivar er en imponerende person. Han er en resultatorientert politiker som er opptatt av Fredrikstads fremtid. Som person er han alltid blid og hyggelig. Jeg liker godt å jobbe med Jon-Ivar.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Dette intervjuet med Jon-Ivar Nygård ble publisert i Gamlebyavisens sjette utgave høsten 2012. Etter 10 år som ordfører i Fredrikstad blir han fra høsten 2021 stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Gamlebyavisens redaksjonelle innhold er et resultat av uavhengig journalistisk arbeid. Både historisk og nytt innhold på denne nettsiden kan leses gratis/uten abonnement. Hvis du som leser kunne tenke deg å støtte prosjektet og betale for lest innhold, kan du sende et lite beløp på Vipps – maksimalt 30 kroner – til følgende nummer: 982 35671. Takk!