– Jeg skulle gjerne sett det hadde blitt satt av et vedlikeholdsfond etter restaureringen på 90-tallet, sier kommunens vedlikeholdsgartner Ragnar Dahl til Gamlebyavisen. Den historisk interesserte gartneren har holdt Gamlebyen ryddig og pen de siste atten årene.

Ragnar Dahl, ansatt siden 1. mars 1979 i kommunens parkvesen, er grønt- og vedlikeholdsansvarlig i Gamlebyen. Flere hundre mål med gress skal klippes minst to ganger i sesongen. I tillegg har han gartneransvaret i gårdene til Forsvarsbygg – som Artillerigaarden, Kommandantgaarden, Sykestua og Ingeniørgaarden.

Har du full kontroll på hva som er kommunens ansvar og hva som er statens?
– Før sto det gjerder rundt omkring, men jeg kjenner grensene. Er vel en av de få som gjør det nå.

Hva med ansvaret for vollgravene?
– Jeg har for så vidt med det å gjøre også. Vi har ei vannpumpe i nord som pumper vann inn i systemet, og som kobles av og på ettersom det er behov for vann. Det er tre meter høydeforskjell fra Glomma til vannspeilet på toppen av gravene. Utløpet ligger i sør. Det er rørforbindelse under Torsnesveien slik at vannet kan strømme fritt gjennom vollsystemet.

Hva er finest ved å jobbe i Gamlebyen?
– Det er friheten jeg har. Kan legge opp dagen som jeg vil. Men det er godt å ha med seg sommervikarer fra midten av juni frem til august. Det er den viktigste perioden her. Men det er nok å gjøre fra august utover også. Gresset slutter ikke å vokse selv om skolen starter.

Dahl har ansvaret for bed og blomster inne på Forsvarsbyggs områder, i tillegg til ugressbekjempelse. Og der skal man være særdeles varsom, advarer han.
– Det er mange botaniske severdigheter her. Jeg har et kart så jeg vet hvor de står. Det er endel sjeldne planter.

Sjeldne planter i Gamlebyen?
– Ja, det har det vært gjennom mange år, og flere av dem vokser på grusen. Ved underoffisersmessa ved Artilerigaarden fant vi en hel del. Den første sjeldne planten på vårparten er marsfiol. Som navnet tilsier, kommer den tidlig flere steder på vollen. 

Tilstanden til de gamle trærne i Gamlebyen sjekkes stadig, og dette er Forsvarsbyggs ansvarsområde.
– Når vi sjekker trærne er det på oppdrag fra Forsvarsbygg. Det var en arborist her for seks-syv år siden som banket i trærne og vurderte hvert enkelt av dem. En spesiell klang i trærne viste at det ikke sto bra til med alle. Flere ble fjernet. Men det er 530 trær i Gamlebyen, så det er tross alt en del igjen. Her det ask, eik, kastanjer og almer. Vi har en kjempealm nede i Kommandantgaarden. Østfolds største almetre. Den er 5.60 m. i omkrets. Det er min favoritt. Mange av trærne i Gamlebyen er 130-140 år gamle. Flere av de store flotte trærne ble plantet på 1880-tallet. Den jobben var det Foreningen for vollens forskjønnelse, forløperen til Foreningen Gamle Fredrikstad, som sto for.

Er det spesielt viktige ting som er gjort her inne?
– Det er jo restaureringen for tyve år siden. Jeg var litt med på den, og husker godt hvordan det var her før. Et villniss av busker og trær. Langt gress overalt. Trær helt uten symmetri som ble felt – særlig på vollen i nord.

Men det var ikke bare populært å fjerne noen av trærne?
– Nei, det var endel motstand fra beboerne. Jeg skjønte ikke det. Det var mye avisskriverier, men når vi først kom i gang døde motstanden bort.  Det skjedde en oppgradering og oppstramming av hele vollen. Grusveien ble stensatt på både øvre og nedre vollkrone. Gravene ble mudret. Vi kjørte vekk mange tusen kubikk.

Men nå er det på stell?
– Ja, det er jo blitt fint her. Men jeg skulle gjerne sett det hadde blitt avsatt et tilstrekkelig fond til vedlikehold den gangen. Jeg var med på å lage en skjøtselsplan, og skal man følge den må det være masse folk her. Selv om jeg har hjelp til å klippe innenfor vollkronene, er jeg stort sett alene når sommerhjelpene ikke er her. Men vi har faste folk til å tømme søppeldunkene. Det er viktig. De fylles opp med en gang, spesielt ved lekeplassen. Hvis de ikke tømmes jevnlig, er måkene raskt på plass. I tillegg har kommunen en traktor – en såkalt M-track med slagaggregat – som slår endel av de store flatene.

Med gressklipping tilsvarende flere fotballbaner, blomsterbed, spesielle planter som skal bevares, tilsyn og ettersyn med vollgraver, og ikke minst de mange trærne, er det nok å gjøre for en enslig gartner.

Hva er det vanskeligste stedet å vedlikeholde i Gamlebyen?
– Det er rett utenfor Bastionene. Der er det veldig bratt, og det krever mye håndarbeid. Der går ikke maskinene i det hele tatt, men bare står og roter opp jord. Også flere andre steder er det helt på grensa å bruke maskin, men det går.

Tenker du på at jobben din gjør mye for opplevelsen for folk som besøker Gamlebyen?
– Ja, det er viktig å holde det pent. Særlig ved innkjøringen på begge sider av Torsnesveien.
Hvor lenge lever idyllen uten vedlikehold fra grøntansvarlig?
– Det er vel snakk om en måned eller to. Du så vel hvordan det så ut under streiken. Vi var ikke borte mer enn fjorten dager, men det tok sin tid å komme à jour etterpå. Da måtte vi bare kjøre på, og bruke traktoren for det den var verdt. Heldigvis hadde jeg en anelse om at det ble streik, og fikk sprøytet ugress før vi ble tatt ut.

Har du et godt samarbeid med innbyggerne i Gamlebyen?
– Ja, det vil jeg si. Jeg får beskjed hvis det er noe som ikke stemmer. Hvis en søppelkasse er full, eller en grein er falt ned. Samspillet med innbyggerne her er viktig for helhetsinntrykket av Gamlebyen.

Du er Gamlebyens vaktmester.
– Ja, jeg blir jo på en måte det.

I hvilken grad ble jobben din preget av Forsvarets nedleggelse i Gamlebyen?
– Vi hadde en årlig Rusken-aksjon sammen med en tropp soldater. Ugress ble fjernet, det ble slått og luket, og vi kunne bidra med hjelp tilbake. Vi fikk også hjelp til å plukke søppel i gravene. Jeg merker godt at jeg ikke har den hjelpen lenger.

Gunni Jordfald Johnsen og Gaardeierforeningen tok initiativ til å rydde vollgravene i begynnelsen av mai. Det var vel til god hjelp?
– Det er veldig fint å hjelpe hverandre. Vi har også fått hjelp når Oase arrangeres, men i år passet det ikke. Da har de tatt med seg hver sin hakke, og ryddet søppel rundt gravene.

Skulle vi bruke den gamle militære termen er du vollmester her inne. Fortell litt om den gamle vollmestertittelen.
– Vollmester er en gammel militær tittel, og vollmesteren som bodde i Gamlebyen hadde ofte overoppsyn med flere festningsverk rundt omkring. Men det var ingen vollmester da jeg kom hit. Det var lenge før min tid. I gamle dager ble gresset utenfor vollene brukt til fór.

Men det er vel mye mer gress å klippe her enn før?
– Arealet er det samme, men det er flere grøntarealer etter at anlegget ble restaurert. Gamlebyen fremstår i dag som en kombinasjon av festningsverk og parkanlegg.

Det er heller ingen ulempe for Gamlebyen at Ragnar Dahl er over gjennomsnittet interessert i historie. Han har vært formann i historielaget i Borge og Torsnes, skrevet artikler om historie, blant annet om sin oldefar, Andreas Bergersen Dahl, som var yrkesoffiser i Gamlebyen i hele 55 år på
1800-tallet.

Du har også guidet i Gamlebyen?
– Ja, på selskapelig nivå for kolleger i kommunen. Men det hender seg turister spør om ting, og da forklarer jeg så godt jeg kan.

Både på tysk og engelsk?
– Ja, får ofte spørsmål fra turister på forskjellige språk. Fin språkøvelse, det.

Han har vært flere ganger i Tyskland, og sammenligner gjerne severdigheter i utlandet med det han ser i Gamlebyen.
– Det er flere steder i Gamlebyen som minner om andre steder i Europa. Tøihusplassen er et av flere eksempler på det. Mange av bygningene er fra dansketiden på 1700-tallet, og bærer preg av arkitekturen fra Danmark/Tyskland. Hele byen er anlagt etter gammel nederlandsk byggteknikk.

Du truer med å gå av med pensjon om to år. Er det gode arvtakere på gang?
– Ja, vi får håpe det.

Jeg regner med du kommer til å følge nøye med på hvordan jobben blir gjort?
– Må gå tur da, vet du, og følge med hvordan de passer på. Det vil nok gå bra.

Du har det som plommen i egget i Gamlebyen?
– Det kan du si. Skal du forresten ha med to fine egg til Nina?

Kommer de fra hønene utenfor?
– Ja da, du får bli med ut og ta en titt på dem.

I et bur bak redskapsskjulet oppholder seg tre høner og en hane av sorten brune italienere. I løpet av sommeren var fjørfeene del av en rebusløype i samarbeid med turistkontoret og museet. Verken høner eller hane er hentet hvor som helst fra.
– Nei, de kommer fra oss ute i Torsnes. Vi har en liten avlsstasjon med historiske fjørferaser. Både kalkuner, ender, gjess, høner og haner av forskjellige raser.

Når var det sist høner i Gamlebyen?
– Tror det var langt utpå 50-tallet. Vollmesteren som bodde der, Olaf Søtorp, hadde et uthus utenfor her med lagerhus. Så her var det nok både gris og høner.

Katt og kaniner og en eng med løvetann.
– Ja, det passer fint med dyr i Gamlebyen, sier Ragnar Dahl.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Dette intervjuet med Ragnar Dahl ble publisert i Gamlebyavisens sjette utgave høsten 2012.

Gamlebyavisens redaksjonelle innhold er et resultat av uavhengig journalistisk arbeid. Både historisk og nytt innhold på denne nettsiden kan leses gratis/uten abonnement. Hvis du som leser kunne tenke deg å støtte prosjektet og betale for lest innhold, kan du sende et lite beløp på Vipps – maksimalt 30 kroner – til følgende nummer: 982 35671. Takk!