– Djervhet i form og strek, sier Svein-Erik Scheele (55) om billedkunst som begeistrer. Selv har den uortodokse Gamleby-galleristen gjennom tyve sesonger vist både djervhet og galskap i driften av Galleri Stallen.

Som oftest er han kledd i casual grønt og beige – velkledd for jakt og friluftsliv. Hans sentrum er Voldportgaten, alternativt langsomt passerende og blidt vinkende i en rød Chevrolet Suburban 94-modell bensin. Svein Erik Scheele møter den nye oppfinnelsen Gamlebyavisen med nysgjerrighet og sedvanlig godt humør. – Men så morsomt, da. Dette prosjektet kan det jo også ligge noen annonsekroner i. Spennende. Så du vil snakke med meg, ja. Vel, vel. Ja, men vi skulle vel snakke om kultur. Kultur, ja.

20-årsjubileum
Svein-Erik Scheele er en hyggelig mann som har mye på hjertet. Vi kunne drysset ut flere tema, men vil snakke med ham om Galleri Stallen – denne underlige blomsten i gallerifloraen beliggende i mannens bakgård. Gallerinavnet – Stallen – navnet som lett gir assosiasjoner til rosemaling, treskjæring og håndverk dyppet i årgangsbad av bonderomantikk – har gjennom 19 år og 20 sesonger vært et Galleri Anarkia bak den trauste stallfasaden.

Det startet i 1991. Svein-Erik Scheele overtok Scheelegården i Gamlebyens paradegate Voldportgaten, stedet der han hadde vært på mangt et familiebesøk siden barndommen. I den bugnende bakgården lå et falleferdig uthus med negativ egenverdi. Siviløkonomen Scheele rustet opp rønna, og allerede året etter var det kondemnable uthuset blitt galleri. Kunstneren Regine Hamsun – barnebarn av forfatteren Knut, og første utstiller i galleriet – sto for navnevalget. Stallen. Og slik ble det.

Erigerte bilder
Gjennom årene har en rekke turister og besøkende i Gamlebyen fått seg en tankevekker i dette galleriet. Flere har nok tenkt at Galleri Stallen må være selve stedet for antikviteter og håndverk, med idyllisk bakgård og pent tilskjært skilt til salgsutstillingen. Men det er særdeles tvilsomt om majoriteten av disse fikk forventningene oppfylt.

– Ja, for å si det litt forsiktig – der inne har nok mange fått seg en liten overraskelse, ja. Jeg husker godt en utstilling med blomsterbilder i første etasje, mens Ingar (Art Ranger) Aasen viste mer vovede, erigerte bilder av seksuell karakter i andre. En familie som tydelig hadde kost seg med blomsterbildene, og som nå skulle studere Aasens kunst, kom hastende ned trappene fra andre etasje. Jeg tror vi aldri har sett dem senere her i Scheelegården, konstaterer Scheele med en tørr latter.

Galleristen Scheele innleder mange setninger med ”ja” – et elegant og muntert retorisk grep som krydrer samtalen. Vi drikker morgenkaffe på Gamlebyen Konditori – fortsatt Gudesen på folkemunne – som kledelig er pyntet med historiske bilder av Gamlebyen i gråtoner. Et av bildene fra Voldportgaten viser Scheelegården fra gamle dager. Det var den gang det var samvirkelag på hjørnet som nå rommer Regnbuehuset, registrerer Scheele. Han er opptatt av historie, og tar gjerne noen historiske omveier for å underbygge fakta under samtalen.

Rebell
Men i Galleri Stallen er det mer samtid enn historie. Med maleriet som den primære uttrykksform.
– Ja, det stemmer. Jeg er begeistret for maleriet, og forbauses stadig oftere av djervheten i form og strek. Min kunstinteresse utvikles stadig gjennom mine mange møter og samtaler med både unge og mer veletablerte kunstnere. Som du vet – har man problemer med å få venner er det bare å åpne et galleri, sier Scheele, og slår til med en latter av en karakter som skremmer opp kvinnen ved nabobordet.

Til tross for en borgerlig fasade og elegant retorikk er det utvilsomt en opprører i galleristen Svein-Erik Scheele. Det er en rebellgallerist vi sitter sammen med. Utstillinger på tema som seksualitet, sorg, religion, etnisitet og død er presentert i Stallen. Fortsatt etterlyser han samfunnskritiske utstillinger som griper tak i tilskueren.
– Vel, nå har ikke alle år vært like spennende i galleriet, og kanskje 90-tallet var mer dristig og utfordrende enn forrige tiår. Dette går litt opp og ned. Men jeg håper på utfordrende utstillinger i tiden som kommer, sier Scheele, og påpeker at vi må få med oss at galleriet er kunstnerdrevet.
– Ja, galleriet styres av kunstneren. Dette er en arbeidsform vi har fulgt helt siden åpningen. Men jeg er naturlig nok involvert i hva som stilles ut i mitt lokale.

Betyr det at du setter grenser for hva som kan stilles ut?
– Hadde jeg bodd ensom og familieløs langt ute på et jorde kunne jeg tillatt det meste. Her inne i Gamlebyen må jeg selvsagt ta hensyn til både familie og mine omgivelser.

Har du stoppet utstillinger på grunn av slike hensyn?
– Nei, så langt har det heldigvis ikke vært nødvendig, sier Scheele, som slett ikke bør skamme seg over egen dristighet. Unni Askelands bilder av likkister, Inga Dalseggs dramatiske utstilling om sin døde søster og Ingar Aasens provokative utstillinger har alle fått plass i Galleri Stallen.
– Ja, dette har vært spennende utstillinger. Og spesielt morsomt er det med Unni Askeland. Hun stilte jo ut hos meg siden responsen var negativ i de mer sobre gallerier. I dag er jo Askeland en av våre mest kjente samtidsmalere.

Ingen for stor, ingen for liten. I Galleri Stallen har mang en skjelven debutant fått muligheten til å vise sine bilder for et publikum. Og 55 år gamle Scheele har ingen planer om å stenge. Penger har han aldri tjent på galleriet. Snarere tvert om, i følge ham selv.
– Det er jo en glede å la kunstnerne boltre seg i flotte omgivelser. De siste årene har det jo også vært mulig å få servering fra restauranten, sier Scheele, og legger til en fornøyelig historie om ambassadøren som kom på kunstnerbesøk dagen etter et større rekekalas i bakgården.
– Det luktet ikke akkurat galleri, fastslår Scheele muntert.

Og hva gjør en kunstner som vil stille ut i Galleri Stallen?
– Ja, da er det bare å ringe meg. 900 13119. Og skulle jeg ikke svare, er det bare å legge igjen en melding.

Gamlebyavisen garanterer kunstneren en hyggelig tilbakemelding.

Denne saken ble publisert i Gamlebyavisens første papirutgave – september 2011.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Gamlebyavisens redaksjonelle innhold er et resultat av uavhengig journalistisk arbeid. Både historisk og nytt innhold på denne nettsiden kan leses gratis/uten abonnement. Hvis du som leser kunne tenke deg å støtte prosjektet og betale for lest innhold, kan du sende et lite beløp på Vipps – maksimalt 30 kroner – til følgende nummer: 982 35671. Takk!