Hasselgård, Brosveet og Stordahl. 60-årsjubilanten Gudeberg skole har kun hatt tre rektorer siden åpningen i 1954. Til høsten er det klart for nummer fire. For 1. oktober takker nemlig Harald Stordahl av etter 41 år på Gudeberg – de siste 16 årene som rektor.

Rektor Stordahl er langt fra noen lektor Tørrdal. Han er lugn. For oss som har sett ham ønske førsteklassinger velkommen på høsten, eller høre ham annonsere andre begivenheter på skolen, skulle man tro all verdens ro er samlet i denne kroppen.

Men nå er det slutt. Det vil si ikke helt enda. 1. oktober takker han av for godt, og overlater skolemesterrollen til sin etterfølger. 

Når tok du avgjørelsen?
– I fjor høst. Jeg fylte 67 år i mai i år, og kunne holdt det gående et par-tre år til. Men jeg syntes det var greit at mine overordnede fikk tak i en erstatter.

Men du venter til litt utpå høsten?
– For den som skal ta over kan det være greit å slippe all planleggingen i sommer. Det er best å begynne når skoleåret er i gang og skolen er i drift.

Harald Stordahl ryktes å være en meget god sjef. Omtenksom og raus. En rektor med hjerte på rett plass, og som holder døra åpen og hodet kaldt. Gode forutsetninger for en rektor på en skole med elever som spenner mellom fem og seksten.

Han kommer fra Askim, og tok norsk, engelsk og historie på universitetet. Etter studiene hadde han tilbud om lærerjobb seks-syv steder i landet. Rektor Odd Jorulf Brosveet ved Gudeberg var på jakt etter fremadstormende lærere, og ville ha Stordahl til Fredrikstad. Skolen kunne også lokke med rimelig leilighet til leie. Det var 1973. Stordahl takket ja, satte kursen mot Fredrikstad og har ikke sett seg tilbake siden. Først tolv år som kontaktlærer, de neste tretten som inspektør, før han ble rektor etter Brosveet i 1998. Da vi spør ham om ervervelsen av de gode lederegenskaper nevner han to årsaker. Den forbilledlige lederen i tidligere rektor Brosveet, som gikk bort i fjor sommer, og et langt liv i fotballen. For Harald Stordahl er noe over gjennomsnittet interessert i den runde kula. At han fikk jobb i en fotballby i 1973 var sikkert heller ikke å forakte. Mellom 1991 og 2001 var han leder i Østfold Fotballkrets, der han har fått sitt velfortjente gullmerke. Han har også vært fotballformann i Kråkerøy, vært trener for de to sønnene da de vokste opp, og ikke minst spilt fotball selv.

Er det et sted på banen man må holde hodet ekstra kaldt er det i forsvar. Kan vi tippe du var forsvarer?
– Det stemmer. På Askim var jeg venstreback, men ble midtstopper etter overgangen til Kråkerøy. En spillende midtstopper, vil jeg si. Jeg spilte på A-laget frem til 83, og på old-boys-laget helt frem til 2000-tallet. Da var jeg godt over femti. Jeg har levd for fotballen, i fotballen, og hatt utrolig mye glede av det.

Og lederegenskaper i fotball kan lett veksles inn i gode lederegenskaper i skolen?
– I fotballen ser man alle typer mennesker på nært hold. Temperament på godt og vondt. Medgang og motgang. Gleder og skuffelser. Trekker man veksler fra dette miljøet kan det overføres til god ledelse. Det er heller ingen hemmelighet at jeg liker å rekruttere lærere med ballast fra idrettsmiljøet. Idretten har både en disiplinerende effekt og en kollektiv kraft. Egenskaper som egner seg godt i et klasserom.

Og disse egenskapene har du selv hatt nytte av. Har du noen gang grudd deg til å gå på jobb på Gudeberg?
– Aldri. Jeg har trivdes så godt med både personale og elever. Foreldrene på Østsiden er hyggelige og anstendige mennesker som vil det beste for barna sine. Hadde jeg ikke jobbet på Gudeberg, ville jeg nok bodd like i nærheten. Jeg synes Kongsten er et veldig bra sted.

Det var aldri aktuelt å skifte skole?
– Nei, aldri. Men jeg har hatt muligheten. I åtte måneder var jeg rektor på Rød skole i Onsøy i tillegg til rektorjobben her. Men ingen lufteturer utenom det. Gudeberg er der jeg hører hjemme.

Du kunne vært rektor frem til fylte 70. Frem til våren 2017. Kommer du til å angre avgjørelsen?
– Da jeg tok avgjørelsen måtte jeg ta en diskusjon med meg selv. Det er bedre at jeg går ut på egne bein, enn at andre må bære meg. Jeg gir meg mens jeg driver en god skole. For Gudeberg er en god skole. Vi skal være stolte av skolen vår.

Hva vil du savne mest når du sier farvel?
– Jeg vil savne det å gå rundt i gangene – samtalene med elever, personale og foresatte. Jeg vil savne den daglige jobben jeg har her – med alt en skole innebærer på godt og vondt. De ubehagelige dagene, da det måtte ryddes opp i noe, har vært forsvinnende få i forhold til alle de gode dagene. Lærerne. Vi er hundre prosent avhengig av den gode læreren, og det er blitt ansatt så mange flinke folk. Læreren er første bud for å få til en god skole.

Hva er du mest fornøyd med i din periode som rektor?
– Vi har bygd opp en veldig god sosial-pedagogisk avdeling (Fortet) som hjelper de som sliter i skolen. Vi har folk som tar seg av de som ikke får det til, og denne tjenesten er en nøkkel til at Gudeberg er en god skole. Jeg er stolt av Fortet. Både foreldre og elever stoler på de som er der. Det er ingen straff, men et kjempegodt tilbud om hjelp for å komme tilbake. Og så er jeg stolt av Basen – en ressurs for elever med en del utfordringer. Du vet – når min jobb blir utlyst, er det en skole med godt rykte. Vi er alltid blant de beste i byen.

Noe som burde vært gjort annerledes?
– Vi trenger en utbygging. Brakkene begynner å bli slitne. Ungdomsskolen vår har ikke gode nok lokaliteter, og er spredt over hele skolen. Det foreligger helt konkrete planer om å rive den gamle vaktmesterboligen midt i skolegården, og føre opp et bygg over to etasjer. Det håper jeg kommer snart.

Hva er ditt beste råd til din etterfølger?
– Respekt for de som jobber her, og utnytte kompetansen folk har. Da får den nye rektoren det bra her. For det er veldig bra folk her, men de må tas godt vare på. Det er heller ingen ulempe at det kommer noen som ser skolen med nye øyne. Det er alltid noe som kan gjøres bedre.

Gudeberg er en 1-10-skole. Er det en fordel for elevene?
– Stort sett er det en fordel. Barneskolen kjenner kravene i ungdomsskolen, og hele skolen trekker i samme retning. Personalet i barneskolen og ungdomsskolen jobber tett på hverandre. Her er det ingen pust i bakken på vårparten i syvende klasse. Det gjelder å gjøre elevene best mulig forberedt til ungdomsskolen. Etter at Torsnes-skolen kom inn, er ungdomsskolen blitt større og barneskolen mindre. Det gir noen utfordringer. Men vi har fortsatt mange søknader fra elever som vil gå her. Gudeberg er en skole der elevene vil gå. Det er et kompliment.

For to år siden dukket det opp en privatskole utenfor Gamlebyen. Har etableringen av Children’s International School på noen måte påvirket Gudeberg skole?
– Nei da, det er helt i orden. Vi har ikke vondt av konkurranse, og må bare sørge for at elever fortsatt vil gå på Gudeberg.

Har det skjerpet innsatsen?
– Nei, det vil jeg ikke si. Vi har alltid arbeidet målrettet og bevisst for å lage en ordentlig god skole. Og jeg mener vi driver en ordentlig god skole. Jeg unner de andre alt godt.

Hva skal du fylle tiden med i pensjonisttilværelsen? Blir det noen lærervikariater?
– Det håper jeg. Med unntak av de to siste årene har jeg undervist hvert eneste skoleår.
Jeg har bestandig likt meg i klassen, og takker ikke nei til vikariater.

Helst på Gudeberg?
– Aller helst på Gudeberg, så klart.

Men Harald Stordahl kommer ikke til å sitte stirrende på mobilen i påvente av vikarinnkallinger. Så langt derifra. Som så mange andre tidligere fotballspillere er han bitt av golfbasillen, og det blir ikke færre turer til Spania sammen med kona. Hjemme i hagen like ved Fredrikstad stadion liker han å dyrke tomater. I pensjonstilværelsen kan det også bli mer tid til å dyrke interessen for historisk litteratur. Og sist, men ikke minst – ekteparet har tre barnebarn.
– Nei, det blir nok ikke så dumt å styre tida si sjøl.
– Jeg er ikke redd for at det skal bli stille.

Tekst og foto: Morten Stenseng Gulbrandsen

Dette intervjuet ble publisert i Gamlebyavisens tiende utgave sommeren 2014.

Gamlebyavisens redaksjonelle innhold er et resultat av uavhengig journalistisk arbeid. Både historisk og nytt innhold på denne nettsiden kan leses gratis/uten abonnement. Hvis du som leser kunne tenke deg å støtte prosjektet og betale for lest innhold, kan du sende et lite beløp på Vipps – maksimalt 30 kroner – til følgende nummer: 982 35671. Takk!