Lærer Ragnhild Hofgaard (66) er en av mange ildsjeler som holder orden på norske skolebiblioteker. – Et godt skolebibliotek må ha stor variasjon av nye bøker, og ha en skolebibliotekar som kan hjelpe til med å finne frem bøker til elevene, sier Ragnhild Hofgaard ved Gudeberg skole.

Det hyggelige skolebiblioteket ligger noen trappetrinn ned fra skolens hovedinngang. Hofgaard innrømmer at hun nok bruker mer tid enn de avsatte timer til stillingen. 
– Det er nok tilfelle. Jeg kan få ideer til skolebiblioteket når jeg er på ferie, og gjerne ta med bøker, brosjyrer og annet materiell med tilbake til skolen. Det blir også jobb på planleggingsdager, og gjerne noen timer når elevene er på tur eller har andre aktiviteter, forteller hun.

Du brenner for barne- og ungdomslitteratur. Hvorfor mener du dette er så viktig?
– Den som har lært å bli glad i bøker, vil ikke kjede seg på et venteværelse eller en flyplass. Å lese kan få deg til å glemme tid og sted. Den som leser kan få seg en god latter eller forstå noe om hvordan andre lever og tenker. Når du leser må du bruke fantasien på en annen måte enn når du ser en film. Bildene må du lage selv.

Pedagogisk pust
Ragnhild Hofgaard mener skolebiblioteker med fordel kunne brukes mer som del av undervisningen.
– Mens skolebøkene har litt om mange emner, har skolebiblioteket bøker som forteller mye om riddere eller vikinger, om edderkopper eller berømte personer – eller hva som måtte være pensum. Da er det bare å lese høyt eller la elevene lese selv. Så kan de skrive eller fortelle videre hva de har funnet ut. Mulighetene er mange, sier hun.

Tror du elevene opplever skolebiblioteket som et pedagogisk pusterom i skolehverdagen?
– Variasjon er viktig i undervisningen. Det kan biblioteket tilby. Hvis vi mener det er viktig at barn blir gode lesere, må de lese mye. Da må de like å lese. Mange trenger hjelp til å finne bøker som passer for dem, og det kan vi hjelpe til med, sier Hofgaard. Selv om internett blir stadig mer tilgjengelig i skolen, ser hun ikke teknologien som en trussel mot skolebibliotekets posisjon.
– Internett kan være et positivt tillegg i skolen. Det behøver ikke være en trussel mot bruk av bøker. Men bruk av leksikon har nok blitt mindre viktig, konstaterer hun.

Kjenner du eksempler på skolebiblioteker som nærmest går for lut og kaldt vann?
– Det er stor forskjell på skolebibliotekene. Fra de som har egen bibliotekar flere timer per dag til de som bare har bibliotekar én time per uke. De rekker knapt å registrere nye bøker, sier Hofgaard. Hun mener alle grunnskoler burde hatt egne ansatte skolebibliotekarer.
Selv har jeg etterutdanning som skolebibliotekar, og synes jeg har fått god bruk for det. Det bør bestandig være en som har hovedansvaret for biblioteket på den enkelte skole. Det er mange oppgaver som hører med, som registrering av nye bøker, rydding, purre på bøker som ikke blir levert tilbake, kjøpe inn nytt, anbefale bøker og mange andre ting.

Hvilken rolle spiller rektorer for kvaliteten på det enkelte skolebibliotek?
– Siden det dessverre ikke er noen norm for hvor mye tid som skal settes av til skolebiblioteket, er vi avhengige av at rektor ser hvor viktig det er. Det gjelder både tidsressurs og innkjøp av nye bøker. Jeg får ofte bokønsker fra elever, og har aldri fått nei når jeg har spurt rektor om innkjøp. Det er godt å ha en positiv rektor som støtte.

Hvordan ville det stått til med norske skolebiblioteker uten entusiastiske og idealistiske lærere?
– Uten entusiastiske lærere ville det knapt eksistert skolebibliotek. Selv leser jeg mye barne- og ungdomslitteratur. Jeg liker å anbefale bøker videre. Det hender jeg tar med en eske bøker som jeg har plukket ut til en klasse. Så leser jeg fra en bok, forteller fra andre bøker, og viser hva vi har fått av nytt – eller anbefaler noe jeg selv liker, sier Hofgaard.

Hun oppfordrer også mediene til bredere omtale av nye barne- og ungdomsbøker.
– Barn og unge er en stor brukergruppe, og det gis ut mange gode bøker hvert år. De får altfor liten oppmerksomhet i forhold til eksempelvis krim for voksne, mener Ragnhild Hofgaard.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Dette intervjuet ble publisert i Kulturmagasinet Q og i Gamlebyavisens sjette utgave høsten 2012.

Gamlebyavisens redaksjonelle innhold er et resultat av uavhengig journalistisk arbeid. Både historisk og nytt innhold på denne nettsiden kan leses gratis/uten abonnement. Hvis du som leser kunne tenke deg å støtte prosjektet og betale for lest innhold, kan du sende et lite beløp på Vipps – maksimalt 30 kroner – til følgende nummer: 982 35671. Takk!

Ragnhild Hofgaard er en drivkraft som skolebibliotekar ved Gudeberg skole