Debatten om turisttog i Gamlebyen handler også om lokalbefolkningens frustrasjon over ikke å bli hørt. 

Å hevde at Gamlebyen er rik på antall foreninger er ingen overdrivelse. Betyr dette at Gamlebyen har et velutviklet lokaldemokrati? Eller betyr det tvert om et pulverisert lokaldemokrati som begrenser muligheten for reell innflytelse? Hvilken mulighet har
Gaardeierforeningen, som representerer beboerne, til å påvirke i saker som engasjerer beboerne?

Gaardeierforeningens leder, Rolf Hansen, frykter at «den skjulte fremgangsmåten» som ble benyttet for innføring av turisttoget, varsler nye kommersielle lanseringer i Gamlebyen på tvers av beboernes interesser. I et intervju med Gamlebyavisens nettutgave i februar var Hansen tindrende klar på at togsaken burde vært håndtert med en mye større grad av ydmykhet fra initiativtakerne.
– Jeg minner om at vi som bor her inne tar vare på husene våre og bidrar til å gjøre Gamlebyen til den opplevelsen det er. Vi er stolte av å bo her, sa Hansen, og fortsatte:
– Det bør ikke iverksettes ting som gjør oss mindre stolte av byen vår  Da har reiselivsnæringen misforstått fullstendig. Det tror jeg de vil tape på i det lange løp, mente foreningslederen, som i samme intervju etterlyste Gamlebyutvaget som et sterkere forum slik tilfellet var tidligere.
– For mange år siden var Gamlebyutvalget et utvalg der vi ble godt hørt. I dag har vi mindre mulighet for å bli hørt. Det er heller ingen henvendelser fra kommunalt hold om hva vi som bor her inne aksepterer eller ikke aksepterer, sa Hansen til Gamlebyavisens nettutgave.

Gamlebyutvalgets styrke
Knut Thomas Hareide-Larsen, som er engasjert i foreningen Gamle Fredrikstad og representerer Høyre i bystyret, savner i likhet med Rolf Hansen større politisk relevans for Gamlebyutvalget.
– Først og fremst er det behov for politisk forankring av et regelverk for Gamlebyen. Dette regelverket må forvaltes av kommuneadministrasjonen i samarbeid med miljøene i Gamlebyen gjennom Gamlebyutvalget. Men da kan ikke utvalget være et konsensusutvalg slik tilfellet er i dag, sier Hareide-Larsen. Han mener saksbehandlere i Fredrikstad kommune må få en tydelig tilbakemelding fra Gamlebyutvalget hvordan folk i Gamlebyen stiller seg til ulike spørsmål.
– Gamlebyutvalget bør også få anledning til å stemme over saker. Utvalget bør kunne komme med helt klare råd til de som skal fatte den endelige avgjørelsen. I dag har vi en situasjon der Gamlebyutvalget snakker om saker. Det er et samtaleorgan der man informerer hverandre, og lite mer enn det. Gamlebyutvalget trenger mye større tyngde for å tilfredsstille lokalbefolkningens behov for å bli hørt. Utvalget bør kunne ta avgjørelser på bakgrunn av et regelverk Fredrikstad bystyre har fattet, mener Hareide-Larsen.

Han ser for seg at både Foreningen Gamle Fredrikstad og de andre miljøene i Gamlebyen blir representert i Gamlebyutvalget etter en fordelingsnøkkel gitt av bystyret.
– Representanter fra kommuneadministrasjonen må være representert slik tilfellet er i dag. I tillegg bør politikere være representert i Gamlebyutvalget. Da mener jeg aktive politikere – ikke avdankede, vel og merke. 

Det var kun tre møter i Gamlebyutvalget i fjor. Er det for lite?
– Det har liten betydning om utvalget møtes én eller ti ganger hvis det kun fungerer som et konsensusutvalg. Hvis utvalget blir noe annet enn et konsensusutvalg – noe jeg håper – bør det møtes minimum fire ganger årlig. Jeg vil understreke at et konsensusutvalg er lite egnet for de skjerpede replikker eller forpliktende uttalelser. Jeg mener Gamlebyen ville nyte godt av at enkeltsaker kunne avgjøres i Gamlebyutvalget – eventuelt at utvalget sender en klar innstilling til en saksbehandler i kommunen.

Han understreker at Gamlebyutvalget må prioriteres på en helt annen måte fra kommuneadministrasjonen enn tilfellet er i dag. At årets første møte i utvalget ble utsatt to måneder mener han er et eksempel på lav prioritet.
– Kommunalsjefene setter rett og slett ikke av nok tid til utvalget, mener Hareide-Larsen. 

Mange er opptatt av at vektskålen i Gamlebyutvalget ikke må vippe i beboernes disfavør, siden dette vil kunne medføre at utvalget mister legitimitet blant beboerne. Er det foreninger eller andre aktører du mener er overrepresentert i dagens modell?
– Nei, ikke på det nåværende tidspunkt. Man må imidlertid passe svært godt på at ikke de kommersielle interessene får dominere. Det er betenkelig dersom for eksempel både Opplev Fredrikstad og Gamlebyen Handelsforening skulle ha hver sin representant i et «nytt» Gamlebyutvalg, mener Knut Thomas Hareide-Larsen.

Konsensus er farlig medisin
Siviløkonom og mangeårig medlem av Gaardeierforeningen, Svein-Erik Scheele, deler Hareide-Larsens syn på et styrket Gamlebyutvalg. Han mener et levende lokaldemokrati er avhengig av flere små elementer.
– En av våre primære oppgaver er hensynet til historien. Hvis de politiske myndigheter velger ikke å lytte til foreningenes meninger og deres medlemmer er det skadelig for lokaldemokratiet. Jeg minner om at Gamlebyen er forskjellig fra andre lokalmiljøer. Dette er ikke Selbak eller Kråkerøy. Gamlebyen opererer ikke med 10-, 20- eller 40-årsperspektiv. Gamlebyen opererer etter et evighetsperspektiv. Dette er noe politikerne burde være klar over nå, sier Scheele.

Han mener det er meningsløst å kritisere menings- og foreningsfloraen i Gamlebyen, og mener mangfoldet heller bør omfavnes og dyrkes.
– At visse krefter ønsker seg konsensus her inne er greit nok. Den meningen skal også med. Men konsensus er svært dårlig nytt for menings- og foreningsmangfoldet. Et konsensusregime – der alle skal være enige – speiler ikke Gamlebyen. Konsensus vil kunne korrumpere beslutningsprosesser, og overlate all makt til et fåtall personer. En slik utvikling vil gjøre ubotelig skade på Gamlebyen, advarer Svein-Erik Scheele.

Denne saken er tidligere publisert i Gamlebyavisens papirutgave – april 2012. Forsidebildet viser «Gamleby-politikerne» Knut Thomas Hareide Larsen, Inger Christine Apenes og Trond Svandal
.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Gamlebyavisens redaksjonelle innhold er et resultat av uavhengig journalistisk arbeid. Både historisk og nytt innhold på denne nettsiden kan leses gratis/uten abonnement. Hvis du som leser kunne tenke deg å støtte prosjektet og betale for lest innhold, kan du sende et lite beløp på Vipps – maksimalt 30 kroner – til følgende nummer: 982 35671. Takk!