Færgeportgaten i Gamlebyen. Et diskret brunt skomakerskilt i kryssfinér viser vei inn til Plus-skolen. For snart et år siden vandret Plus-skoleelever i snøslaps og møkkaføre med flyttelass fra Voldportgaten til sine nye lokaler som tidligere har huset både Gamlebyen skole og Akademi for Scenekunst. Gullsmeder og skomakere fant sammen.

– De fleste som går her synes det er kjekt og artig å lage sko, sier Karoline Vinje, som er lærer for de ni elevene. Hun viser oss en katalog over sko elevene lager. Og for en katalog. For i landets eneste skomakerskole lages sko – superkule sko, praktiske sko – alt på den gammeldagse måten. Sko settes sammen for hånd med skinn og lær som materialer. – Aldri plast, fastslår Karoline. Her får elevene får prøvd ut ulike materialer, og lærer seg oppbyggingen av en sko fra bunn.

Derby – Oxford
Ikke mange kjenner til skoproduksjonen midt i Gamlebyen.
– At vi lager sko ligger jo i navnet skomaker, men de fleste forbinder vel faget med reparasjon. Tidligere har det vært én lærer som lager sko, og én som reparerer. Jeg gjør begge deler. Vi lager pumps, derbysko og oxfordsko. Skoletter og støvletter. For noen dager siden hadde vi en kar innom som bestilte Starwars-støvletter. Noen elever liker best å designe og lage sko, mens andre helst vil reparere. Her lærer de begge deler, forteller Karoline – selv utdannet i de samme lokaler da hun kom over fjellet fra vestlandet tidlig på nittitallet. Den gang skomakerlærerne var eldre menn i lagerfrakk.

– De fleste land sørover i Europa er mye flinkere med sko enn oss nordmenn, vet du, sier hun.

Vi har satt oss ned ved et digert spisebord oppe på hemsen i verkstedlokalet. Karoline forteller engasjert om sko. Og god skokultur.

– Det har sikkert noe med klima å gjøre, men italienere, portugisere og spanjoler – de steller skoene sine, de. Pusser skoene og passer på. Overalt finnes en skomaker. Det har nok noe med forfengelighet å gjøre, men også en litt annerledes måte å tenke sko på enn her hjemme. Vi nordmenn tar på oss noe praktisk, vi. Det er jo bløtt og kaldt i dette landet vårt, sier Karoline. Oppvokst på Stranda på Sunnmøre har hun vært ute en regnværsdag før. Gamlebyavisens skomedarbeider ser beskjemmet ned på de skittengule vinterskoene kjøpt på salg i Torvbyen i fjor vinter. Verken pusset eller impregnert.

Skomakerskolen er velsignet med fantastiske arbeidslokaler.

– Vi tar på oss det som passer vær og vind, ikke sant, og ingenting galt med det. Men det var nok mer skokrem og børste tidligere, sier Karoline og smiler.

– Skomakeryrket er så viktig, vet du, fortsetter hun. For stadig flere tradisjonsrike håndverk møter sitt endelikt i det rike landet vårt. Produksjonen flagger ut.

– Vi har rett og slett ikke råd til det. Vi mister så mye av vår nære historie. Forbrukersamfunnet vårt tar jo livet av de gamle håndverksfagene. Det er for mye kjøp og kast. Jeg er livredd for et samfunn som skal kjøpe alt av varer og tjenester. Det er jo så enkelt med en bestilling til Baltikum eller Kina. De lager greie sko der, bevares, men konsekvensen er at vi sitter her oppe i nord uten å kunne det enkleste åndverksgrep. Og det er jo ikke sikkert vi skal være så veldig rike bestandig. Da er det viktig å kunne disse tingene, sier Karoline, og minner om generasjonene før oss.

– Gamlingene som hadde kunnskapen blir borte én etter én. Vi må stå på for å holde fast i noe. Derfor er det så bra at stadig flere elever vil inn på skolen vår. Uansett hvilken vei de velger etter at de er ferdig hos oss, har de lært seg et tradisjonsrikt håndverk folk i landet vårt bør sette stor pris på, mener hun.

Den moderne skomaker
Og elevene går forskjellige veier. Den moderne skomaker kan velge mellom mangt og mye på sin vei. Mange flytter tilbake til hjemstedet for å starte for seg selv. Kanskje får de noen ekstra tilskudd siden skomakerfaget er et verneverdig yrke. Men det kan være tøft å leve av skomakerfaget alene, så mange kombinerer jobben med annen virksomhet. Noen vil ut og lære mer om design, kanskje i kombinasjon med klær. Noen velger spesialisering i ortopedi. Som tekniker kan skomakerne spesialisere seg i bunning, modellering, oppbygging og protese, og gå i lære i en ortopedisk bedrift.

– Mange av disse bedriftene ligger i Fredrikstad, sier Karoline Vinje. Selv er hun både skomaker og ortopedisk fottøymaker.

Etter at gullsmedlinja ble nærmeste nabo kommer stadig flere kunder innom med sko til reparasjon. Om det er fars gamle oppsmuldrede tøfler eller stiletten på den høyhælte som kapitulerte på brosteinen etter julebordet – her på verkstedet kan fottøyet få sin renessanse.

– Alle som kommer til oss får reparert skoene sine. Desto flere sko elevene får inn til reparasjon desto bedre. Så hvis du har et par sko du er kjempeglad i, hvorfor ikke spandere et par hundrelapper i stedet for å kaste de vekk, oppfordrer Karoline Vinje. Og er skoene av skinn og lær blir skomakeren ekstra fornøyd.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Denne saken ble publisert i Gamlebyavisens tredje utgave i februar 2012.

Gamlebyavisens redaksjonelle innhold er et resultat av uavhengig journalistisk arbeid. Både historisk og nytt innhold på denne nettsiden kan leses gratis/uten abonnement. Hvis du som leser kunne tenke deg å støtte prosjektet og betale for lest innhold, kan du sende et lite beløp på Vipps – maksimalt 30 kroner – til følgende nummer: 982 35671. Takk!