Gamlebyavisen har invitert den nye lederen av kulturutvalget på en forhåpentlig behagelig spasertur i Gamlebyen. Foran henne venter en travel ettermiddag og kveld. Animasjonsfestivalen skal åpnes, gamle Rolvsøy kommune skal feire hundreårsdag, og datteren fyller 20.

Camilla Sørensen Eidsvold er slett ingen novise på kulturfeltet. Utdannelsen i statsvitenskap og stillingen som demokratiutvikler i kommunen smaker kanskje mer av politisk kultur, men nei. Det er ei durkdreven kulturdame vi har med oss på tur. Oppvokst på Frogner i Oslo med far (Knut Eidsvold – som opprettet boligkooperasjonen i Norge), skuespillermor (Turid Steen), og skuespillernaboer som Turid Balke, Rolf Søder og nylig avdøde Vibeke Falk.
– Jeg er oppvokst i en familie der kultur er både hverdag og fest. Det ble en viktig del av livet enten man ville det eller ei, så du kan si jeg kjenner kulturarbeidernes hverdag på kroppen, sier hun, mens vi skråner opp til vollene fra Bastion 5. Fire av søsknene jobber med kunst og kultur. To brødre er skuespillere, en søster jobber med avhandling om kunstnere og rettigheter på internett, og en halvsøster formidler kunsten til sin far Knut Steen.

Og nå er Camilla, som er nest yngst i en stor barneflokk, blitt leder av kulturutvalget i en av landets største byer – 17 år etter at hun flyttet hit sammen med familien. Aller først – partiet ditt (SV) gikk til valg med et kulturpolitisk program. Hva er viktigst for dere?
– Veldig mange ting er viktig for oss. Vi mener biblioteket er en viktig møteplass for kunnskap. Glomma renner gjennom byen, den forener og skiller, og for mange på Østsiden er det langt til biblioteket i byen. Vi ønsker gjenåpne bibliotek på Østsiden som må være nært, tilgjengelig og moderne i innhold. I korthet et fremtidsrettet møtested for kultur og kunnskap, sier Eidsvold, mens det ringer lystig i telefon.

– Du, jeg må bare ta den:

– Ja, men det er fint. Jada, det er bare å sende mail. C-A-S-E, altså Case (hehe) ætt fredrikstad punktum kommune punktum no. Kjempefint. Bare hyggelig. Ha deet.

Det har vel blitt noen flere telefoner i det siste?
– Ja, og det er jo jobben min.

Noen som behandler deg litt annerledes, kanskje smisker litt ekstra, etter at du ble leder av kulturutvalget?
– Nja, kanskje noen. Men jeg er jo den samme Camilla, jeg. Bør ikke være noen grunn til å gjøre seg til for meg.

Men du sitter jo på litt mer makt nå enn tidligere?
– Ja, det er det ingen tvil om, og den skal forvaltes fornuftig.


Vi stopper opp for å ta noen bilder. Et forbipasserende par sender nysgjerrige blikk og smiler.
– Så vakre trærne er uten blader. Nakne greiner. Det er da du ser treet på ordentlig, sier hun.


Som kulturen. Den kan også komme uten innpakking – naken til skinnet?
– Ja, som jeg sa tidligere. Jeg har forståelse for hvor mye det koster for et menneske å drive med kunst og kultur. Det koster både frustrasjon, svette og smerte, men også mye glede. En av våre viktigste oppgaver som kulturpolitikere er vie oppmerksomhet til denne innsatsen. For kulturlivet er en helt grunnleggende byggestein i samfunnet vårt.

Hva blir dine primære oppgaver som leder for kulturutvalget?
– Det blir nødvendigvis en del byråkratiske ting – utarbeide sakslister, sette tidspunkter for møter, delta i ledermøter – det formelle er helt nødvendig siden det fattes vedtak. I tillegg blir det representasjon. Fredrikstad blomstrer av begivenheter, og jeg er både stolt og ydmyk overfor flerfoldigheten i kulturuttrykkene. Bare se på plakatene rundt omkring, les avisene.

Helt enig. Du skal også sette en kurs for kulturlivet?
– Ja, det skal settes en kurs. For å ta idretten først:
– Idrett er en helt sentral del av kulturutvalgets arbeid, og idretten trenger forutsigbare rammer. Vi skal bli flinkere til å snakke med idretten, og sørge for at pengene faktisk brukes på idrettsaktivitet. Midlene må forvaltes bedre. Med det mener jeg at vi må hjelpe små klubber med regnskap, og lette på unødvendige og fordyrende administrasjonskostnader, slik at de få millionene vi har til rådighet går til formålet.

Du er selv tidligere idrettsutøver?
– Ja, stuper. Jeg vokste jo egentlig opp i Frognerbadet.

Som tidligere stuper, og erfaring fra teateroppsetninger, filmproduksjoner etc. – du er godt kvalifisert for lederjobben i Kulturutvalget?
– Det kan du gjerne si, og jeg tåler at det stilles forventninger.

Hva med kulturlivet ellers?
– Forrige posisjon bestemte seg tidlig for å samarbeide med private aktører, og gi god oppbakking til barne- og ungdomsaktivitet. Vi skal ikke slutte med det, tvert om. Det er viktig å lære barn om kultur, men det kommer ikke av seg selv. For at læringen skal fungere må vi i tillegg ha oppegående tilbud for voksne. Vi ønsker også mer kulturformidling for innvandrere. Dette er noe alle kommuner er lovmessig pålagt å legge til rette for, og her har kommunen ikke vært flinke nok. Det skal vi bli.

Hva med Gamlebyen?
– Gamlebyen er den viktigste kulturinstitusjonen Fredrikstad har. Det er det ingen tvil om. Det bør heller ingen andre være i tvil om. Dette er historie, dette er hverdagsliv, og dette er turistattraksjon nummer én i Fredrikstad. Bare se rundt deg, sier hun og peker. Vi nærmer oss Gyldenløves halvbastion.
– Dette er en perle i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. I samarbeid med med både Nasjonale Festningsverk og andre aktører må vi sørge for at den blir godt ivaretatt. Det er jo deilig med et sted vi ikke trenger modernisere, hvis du skjønner. Det er jo det historiske som er det unike ved Gamlebyen.

Men som du vet er det mange bestemte aktører her inne. På hvilken måte vil du involvere deg?
– Vi bør korte ned avstanden mellom elva vi ser foran oss her. Noen ganger har jeg undret meg over hvor kort, og samtidig så langt, det er til andre siden. Elva og brua burde skape samhørighet, men noen ganger har jeg inntrykk av det motsatte. Øst og vest må spille mer på lag. Det er én by, og det er én kommune.

Sammen er vi sterke?
– Ja, vi må være flinkere til å samarbeide.

Hva med Månefestivalen?
– Månefestivalen må opp igjen. Og heldigvis er det flere som jobber for å få til nettopp det – ikke bare på idealistisk grunnlag, men med profesjonelle krefter på plass. Månefestivalen har så mye mer enn musikken. Det er en særegen kulturfestival som også trekker ungdom til Gamlebyen, også noe eldre ungdom, sier hun, peker på seg selv og Gamlebyavisens utsendte, og ler.

Camilla Eidsvold ble leder av kulturutvalget etter kommunevalget i 2011

Er du selv mye i Gamlebyen?
– Ja, vi er masse her inne. Og én ting til. Vi må ikke glemme Fredrikstad internasjonale skole. For her, midt i Gamlebyen, ligger en fantastisk skole niognitti prosent av innbyggerne i Fredrikstad ikke vet eksisterer. Skolen er en ekstrem kilde til kultur og kulturkommunikasjon. Den skal vi ta vare på, og sørge for at alle kulturuttrykkene som er samlet der får vist seg frem. Er ikke det spennende? Gamlebyen i kulturutveksling med flerkulturen ved FRIS.

Hvordan står det til med kultur og idrett i Fredrikstad om fire år?
– I 2015 har vi blitt flinkere til å lobbe større tilskudd til idrett og kultur av de statlige midler. I 2015 har vi bygget en ny flott idrettshall, og kanskje vi er i gang med nummer to. Vi har også fått et kjempeflott skate-anlegg for alle guttene og jentene i byen som elsker sporten. Du jobber femti prosent som politiker og tredve prosent som demokratiutvikler.

Er du flink til å bruke den ledige tyve-prosenten til familien?
– Ja, det er jeg veldig opptatt av, og sørger for å legge fridagen til planleggingsdager og andre feriedager. Og jeg har en fantastisk mann (Tønis) og flinke barnevakter. Vi er opptatt av at barna skal ha voksenkontakt. Men du blir det vel litt mindre hjemme når du stadig må ut å representere.

Forventes det at du skal være med overalt?
– Det ligger vel litt til rollen, men jeg gleder meg.

Du vil ikke gå lei?
– Nei. Kulturen kommer med evig påfyll. Det blir som Glomma – det renner stadig nytt vann.

Denne saken ble publisert i Gamlebyavisens andre utgave – november 2011

Tekst og foto: Morten Stenseng Gulbrandsen

Gamlebyavisens redaksjonelle innhold er et resultat av uavhengig journalistisk arbeid. Både historisk og nytt innhold på denne nettsiden kan leses gratis/uten abonnement. Hvis du som leser kunne tenke deg å støtte prosjektet og betale for lest innhold, kan du sende et lite beløp på Vipps – maksimalt 30 kroner – til følgende nummer: 982 35671. Takk!