José Leguina har funnet ny musikalsk inspirasjon etter at han flyttet til Gamlebyen. – Kanskje er det litt vanskelig å forstå for folk som kommer hit på lørdager. De som ser på geitene, går på Mormors og rusler rundt på markedet. Her syder det, liksom. Men det er jo ikke slik hele tiden. I Gamlebyen er det ofte stille og rolig, og godt er det, sier Leguina.

Vi sitter med José i en strøken leilighet midt i Gamlebyen. Utenfor er det vintersno og forsiktige kuldegrader. Fra en pc på stuebordet flimrer bilder fra en konsert – José Leguina/Café Magenta – rett etter jul. En konsert med musikalske varmegrader.

Gamlebyen inspirerer
– Kanskje er det litt vanskelig å skjønne for folk som kommer hit på lørdager. De som ser på geitene, går på Mormors og rusler rundt på markedet. Her syder det, liksom. Men det er jo ikke slik hele tiden. I Gamlebyen er det ofte stille og rolig, og godt er det. Å flytte hit har helt klart påvirket musikken min, sier José. Han bruker mer tid på fordypning i musikk enn tidligere, og øver mer enn før. Det blir flere timer med nylongitaren. – Ho som henger der, smiler han, og peker på den gamle, brune gitaren på veggen.

Leguina har definitivt en tilstedeværelse på scenen. Musikken røper en kulturarv hentet fra en verden lenger sør. Fra en musikkinteressert spansk far fra Santander som spilte – og spiller – musikk i alle sjangre, og den norske moren som spiller gitar. Oppveksten i Lislebyveien var full av

musikk. Farens hellighet av en platespiller var plassert på en uoppnåelig hylletopp i stua, men femåringen José lurte seg til å spille Bob Marleys Live at the Lyceum på full guffe. Get Up, Stand Up.

Solodebut på Magenta
José brukte mye tid på skating i oppveksten, og det skulle bli mer musikk. Mye mer musikk. Funk, metal, rock, hiphop – men også Leonhard Cohen, Simon & Garfunkel og klassisk fra farens platesamling. Et bredt register av musikalske spor. De siste årene mer av både tango, bossa og flamenco. Bandene (se under) har spilt det meste.

Hjemme ble det snakket spansk rundt kjøkkenbordet. Det spanske språket er et unikt lite instrument som legger ekstra energi i José Leguinas stemme og musikalske uttrykk – trygt akkompagnert av den velbrukte nylongitaren. «Eksotisk og intenst – som hentet fra et kafélokale i et sydlandsk latinerkvarter», mener mange.

– Jeg tror noen språk synger mer enn andre, og slik er det vel med spansk. Språket har en kraft og intensitet som kler musikken jeg spiller, mener José. Han synger kun på spansk og engelsk.

– Jeg har aldri tenkt på meg selv som en historieforteller, men jeg forteller jo små historier i låtene mine. Ting som opptar meg – ungene, vennskap, kjærlighet. Musikk kan påvirkes av mye – hvor du bor, hva som skjer i livet ditt. Mange ting. Vi blir jo alle eldre med et større register av levd liv. Det vil hele tiden være bevegelse i musikken jeg lager. Nye låter kommer når jeg spiller alene, spiller sammen med en kompis eller jammer med andre musikanter. Tekstene kommer til slutt.

Selv med hundrevis av konserter fjern og nær var konserten på Café Magenta for noen uker siden hans aller første solo.

– Det var helt opp til meg. Min aller første solokonsert. Det var bare å forsøke slappe av, gjøre så godt jeg kunne og kline til. Jeg fant en ro med det, og det var en viktig erfaring. Så jeg vil nok fortsette å gjøre ting alene, men også sammen med gutta i bandet Gamlebyen. Vi har noen spennende planer i året som kommer, forteller José. Det har også kommet noen spennende forespørsler fra utlandet.

– Klart det kunne vært moro å få skikkelig godt betalt for spillejobbene, men det er ikke drivkraften. Men skulle jeg plukket fra øverste hylle kunne jeg gjerne spilt på noen flere festivaler om sommeren. Kanskje fått til et par 14-dagersturnéer i løpet av året, og vært noen flere dager i studio. Ikke musikalsk verdensherredømme, men litt mer tid til musikken, smiler han.

Men lang musikk-karriere til tross – musiker vil han ikke kalle seg.

– Nei, jeg kaller meg musikant. Jeg har veldig stor respekt for titler som kunstner eller musiker. Jeg har ingen utdannelse innen musikk, ingen teoretiske kunnskaper, og er veldig komfortabel med å kalle meg musikant.

– Vi trenger mer musikk her inne
Sammen med en kompis har han også snakket om muligheten for et lite konseptalbum fra Gamlebyen. Hvem som bor her, og hva som skjer på kveldstid – usminket av besøkende og turister.

– Vi har drodlet litt om det. En halvtimes film – et lite tidsbilde i musikk og bilder. Kanskje vi kunne få med oss noen stemmer fra Fredrikstad internasjonale skole? Lille Gamlebyen er jo internasjonal med språk og musikalsk arv fra hele verden, sier José Leguina. Han er selv et godt eksempel på nettopp det.

José Leguina (1974)
Tidligere band:
Sixpack, My Right Choice, Flowjoes, José Leguina and the Sunday Morning Band. Band nå: Gamlebyen.

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Dette intervjuet ble publisert i tredje utgave av Gamlebyavisen i februar 2012.

Gamlebyavisens redaksjonelle innhold er et resultat av uavhengig journalistisk arbeid. Både historisk og nytt innhold på denne nettsiden kan leses gratis/uten abonnement. Hvis du som leser kunne tenke deg å støtte prosjektet og betale for lest innhold, kan du sende et lite beløp på Vipps – maksimalt 30 kroner – til følgende nummer: 982 35671. Takk!